Regjeringa har fremmet sitt forslag til fritt behandlingsvalg for psykisk helsevern rusbehandling, og noe annen sykehusbehandling. Forslaget innebærer en ren konkurranseutsetting. Fagforbundet mener fritt behandlingsvalg vil undergrave den offentlige helsetjenesten.
Hovedelementer i reformforslaget
Pasienter skal selv kunne velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente virksomheter – på det offentliges regning.
De regionale helseforetakene skal kjøpe mer fra private.
De offentlige sykehusene skal få behandle flere pasienter enn budsjettert og få økonomisk kompensasjon.
Offentlige sykehus skal fortsatt være bærebjelken og håndtere mesteparten av sykehustjenester, men tiltakene som foreslås undergraver dette. Helsedirektoratet skal godkjenne leverandører og fastsette pris, uten dialog med helseforetakene. Det skal lages en konsultasjonsmekanisme mellom Helsedirektoratet og NHO Service, Spekter og Virke. Dette er en utfordring i forhold til trepartssamarbeidet. De ansattes organisasjoner må trekkes inn i dette arbeidet.
Regjeringa bekrefter at reformen gjør det mer komplisert for de regionale helseforetakene å ivareta sitt sørge-for-ansvar for befolkninga, og det blir vanskeligere og organisere spesialisthelsetjenesten. Fagforbundet er kritisk til en politikk som så åpenbart svekker offentlige sykehus og favoriserer private kommersielle aktører!
Regjeringas viktigste argument for reformen er at pasienter venter unødvendig lenge på behandling. Det er et viktig argument, men ventelistene i offentlige sykehus går allerede ned. Hvorfor ikke videreføre denne positive utviklingen ved å satse på fellesskapets sykehus?
Sykehusene kjøper allerede private tjenester i stort omfang. Private leverandører la beslag på ca 9 prosent av spesialisthelsetjenestens samlede budsjett i 2013.
Fagforbundet mener at helsetjenestene våre primært skal være offentlig drevet og finansiert. I den grad private brukes, må det være kontroll med pengebruken. Fagforbundet er generelt bekymret for finansieringsordningen. Vi mener den åpner opp for skjevprioritering og overbehandling innenfor områder hvor det ikke er behov for det, på det offentliges regning.