Jeg er enig med Margunn Ebbesen om en ting hun sier i fredagens artikkel på NRK Nordland om overgrepsmottak. Men det meste ellers må jeg si jeg stiller meg veldig kritisk til. Ebbesen er bekymret for hvordan lokaliseringsdebatten tar overhånd når helgelandskommunene skal avgjøre hvor et overgrepsmottak skal plasseres.

Dette er jeg helt enig med Ebbesen i. Ettersom at vold og overgrep utgjør en helt enorm forskjell i livene til de utsatte er det ingen tvil om at i et så stort fylke som Nordland trenger mer enn bare et mottak i Bodø. Hvis elendigheten skjer, uavhengig av om det skjer i nær relasjon eller om man blir overfalt på gata er det ingen tvil om at det er også en ekstra belastning å må bli transportert langt for å motta hjelp og veiledning til blant annet anmeldelse.

I LHL sin rapport «helsebarometeret 2015» som bygger på en norsk undersøkelse hvor 7500 mennesker er spurt om deres oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioriteringer i Norsk helsevesen pekes det på fire kriterier som helt tydelig og klart er de viktigste for god kvalitet i helsetjenesten: Nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventetider. Nærhet ser altså ut til å være viktigst!

Det derimot som jeg er sterkt uenig med Ebbesen i er påstanden om at kommunesammenslåing er løsningen fordi da blir det tydeligvis mindre krangling. Om jeg mistrives der jeg bor og har 4 naboer som jeg alltid er i krangel med blir det ikke mindre krangling bare fordi vi slår sammen veggen som skiller leilighetene våre.

Det eneste det vil føre til er mer uro, mer krangel og mer frustrasjon. Det samme kommer til å skje også om vi endrer kommunegrensene. Lokaliseringsdebatten kommer vi ikke unna likevel, og det er å dra det for langt å bruke en så alvorlig sak som dette til å prøve å redde det siste hjerteskriket til en kommunereformflopp som ingen egentlig ønsket seg.Dette er et problem vi må ta på alvor, og Ebbesen undergraver problemet kraftig når hun drar debatten på dette nivået. Jeg mener behovet er der i likhet med andre, men selv skulle jeg ønske at ALLE legevakter, distrikts medisinske sentre, lokal -og sentralsykehus skal være trent på å ta imot voldtektsutsatte.

Å oppleve et av sine verste mareritt er ille nok i massevis. De psykiske og fysiske belastningene man opplever i ettertid er ille nok alene etter hendelsen. Mørketallene på hvor mange voldtekter som foregår er store nok fra før av, og vi gjør det ikke bedre ved å tvinge folk til å reise i flere timer for å motta hjelp!

Hjelpen bør være nært, lett tilgjengelig og ha god kvalitet. Trygghet er nærhet!