I samtale med to unge jenter i forrige uke kom vi innom temaet kvinnedagen 8. mars. En av de unge jentene kommenterte saken med at «heldigvis er den kampen over». Den uttalelsen måtte jeg tygge litt på. Mitt svar ble «det må jeg dessverre si meg veldig uenig i».
Godt i gang med å forklare hvorfor jeg var uenig, innså jeg det plutselig. Hun, i startfasen av sitt voksne liv, er i en situasjon der hun faktisk kan tro at den kampen er over. Oppvokst i Norge, med alle privileger det fører med seg, er det veldig naturlig å tro det. Helt til man tar en titt litt ut over landets grenser.
Vi må se på dette temaet på et globalt nivå. Så lenge kvinner i mange land blir behandlet som mindreverdige, blir tvangsgiftet og mishandlet eller blir nektet utdanning, er kampen langt fra over.
Gravid med min datter gikk jeg til legen for å få vite kjønnet. Min tyske lege hadde ikke lov til å fortelle meg det før etter at tidspunktet for lovlig abort var passert. I noen kulturer vil det være grunnlag for abort hvis de får vite at det blir en jente. Jeg glemmer aldri min dype skuffelse over at det faktisk er en reell situasjon at noen mennesker tenker slik.
I foreldrepermisjonen fikk jeg 67 % av lønnen min, som jeg syns var litt lite i forhold til i Norge. I samtale med venninner i Frankrike, Tsjekkia og USA ble saken en helt annen. I sammenligning følte jeg meg plutselig som verdens heldigste. Min venninnen i USA fortalte at hun måtte på jobb da barnet bare var tre måneder gammelt, og dette var helt normalt. Hun måtte pumpe melk på toalettet i pausen, som barnet aldri fikk. Det var «normalt».
Da jeg ble alenemor i voksen alder var jeg på leting etter et sted å bo. En «stabil» kvinne med fast inntekt. Etter det første avslaget med begrunnelsen «vi leier ikke til alenemødre», fikk jeg sjokk. De foretrakk par eller enslige menn. «Går det an», tenkte jeg. Megleren bekreftet at det dessverre var slik mange tenkte. Så nei, kampen er langt fra over, og utfordringene står i kø på ulike plan.
Alt jeg sa til den unge jenta jeg snakket med var: «du finner det nok ut etter hvert», i håp om at hun kanskje slipper å finne det ut for seg selv.
I noen kulturer vil det være grunnlag for abort hvis de får vite at det blir en jente