Det kan ikke sies ofte nok, men den beste gaven er tid. Det sa min mor som startet organisasjonen «Termik», en organisasjon som går ut på å gi omsorg frivillig. I min oppvekst var det mennesker fra alle verdens kroker og samfunnslag hjemme hos oss. De som ikke kunne kjøre, de hentet pappa, de som ikke kunne gå opp trappa, de bar han opp. Hvert sekund de hadde til overs ble gitt til andre.

Jeg prøver å gi tid selv, men det er ikke alltid lett. Men steike så godt det er når man selv trenger tid og noen gir meg det. Ensomhet er grusomt, dersom du ikke aktivt søker den selv. Det er da det er utenforskap. Dette opplever alt for mange på jobb, på skolen, i samfunnet der de bor. Jeg kjenner på det selv, mange ganger savner jeg mine nærmeste venner som er spredt over hele landet. Bare å vite at de er nært kan være en trøst for meg. Dessverre er det mange som ikke har nære venner, hverken nært eller fjernt.

Kan du tenke deg å være alenefar til en en syv år gammel jente som har sin første bursdag etter moren gikk bort? Vel, det kan jeg. Hun inviterte hele klassen og bare én kom. Mitt elskede barn ble holdt utenfor fordi samfunnet rundt henne taklet ikke at hun var i sorg. I mange år var bursdag et sårt tema. Men da vi kom hjem til Andøya, inviterte hun alle barna i kommunen. Det kom så mange at vi mistet tellinga.

Også barn opplever ensomhet og utenforskap. Ikke la dine barn bidra til andres ensomhet og sorg.

Utenforskap er et samfunnsproblem. Andøy mister mange innbyggere nettopp på grunn av utenforskap. Ta deg tid til andre, forstå andre, bry deg, vis omsorg og lær dine barn å gi tid i gave.