Av oppveksten i et møblert hjem har vi lært oss å si takk. Det takkes for maten, for selskapet, for turen og for i dag. Og dette tar vi med oss ut i verden slik at vi kommer fra de mange møtene med fremmede mennesker med æren og humøret i behold.
Men kan det bli for mye?
Ja, vil noen mene. For eksempel som i en tilfeldig valgt dagligvarekø:
- Det blir 528,50, takk.- Versågod.
- Har du medlemskort? (det kan fort være et samvirkelag)- Ja, versågod.
- Takk.
- 71,50 tilbake, versågod.- Takk.
- Bærepose?- Takk.
- Kvittering?- Ja, takk.
- Versågod.
- Ha det bra.- Ha det, og god helg.
Men hva er egentlig alternativet? Vi gjentar eksempelet, denne gangen uten høflighetsfrasene.
- 528,50- Så mye?
- Har du medlemskort?- Ja.
- Få det, da! - 71,50 tilbake.
- Ok.
- Bærepose?- Nei, jeg bare stapper alt i de store lommene mine.
- ?
- Drit og dra.- Du også.
Vel, vel. Kanskje er høflighet limet som hindrer det hele fra å kollapse i en eneste stor knokkelkamp. Inntil videre tror jeg vi holder fast ved det, og takker med et smil som om alt er i vater.