DET ER DEN følelsen,
når du bruker to timer på å kjøre fra Steine til Sigerfjord, ikke fordi det er glatt på veien, ikke fordi det et lite øyeblikk ser ut til å bli snøstorm
- men tvert i mot - fordi det plutselig blir stjerneklart, fullmåne, fjell, himmel og hav, så klart at du bare må stoppe ti ganger på veien for å ta bilder.
OG NÅR ALT du har med deg er et lite Canon Ixus med litt knotete metoder for en slags manuell lukkertid, når det eneste "stativet" du har er din egen bil som du ikke er skodd for å bevege deg ut.
Men når det likevel holder, fordi bildet tegner seg selv, fordi det skal ikke mer til, fordi dette er verdens vakreste, verdens vakreste Vesterålen.
DA BLIR DU rett og slett glad, rett og slett bare fantastisk stolt og glad, fordi det er akkurat her du bor.
(Og for ordens skyld; de tekniske detaljene for nerdete interesser: Alle disse bildene er tatt med et Canon Ixus kompaktkamera, mellom 6 og 15 sekunders lukkertid, varierende ISO, og mye automatikk. Men fint blir det lell. Stativ: Varierende flater på en bil.)