Det er konkurransekraften som sikrer arbeidsplasser og kystsamfunn!

De er viktig å legge til rette og å sikre arbeidsplasser i havbruksnæringen. Vi må også gi næringen muligheten til å utvikle og trygge arbeidsplassene på en bærekraftig måte.

Med regjeringens opprinnelige forslag til lakseskatt ville vi fort kommet i en situasjon der verdiskapinga og skatteinntektene kunne blitt mindre, alt sett under ett.

Det er avgjørende viktig å legge til rette for sysselsetting for å opprettholde eller øke antall bosatte i distrikts-Norge. God lønnsomhet er her helt avgjørende for å opprettholde en leve- og konkurransedyktig næring.

For å lykkes må næringen få fortsette å videreutvikle en bærekraftig sjøbasert virksomhet som bygger på våre norske fortrinn. Smelteindustrien har i mange år vært ett av lokomotivene i norsk økonomi basert et annet norsk fortrinn – tilgang på fornybar og rimelig kraft. Golfstrømmen gir oss på samme måte tilgang til temperert sjøvann og god gjennomstrømming som bidrar til at den sjøbaserte produksjonen har et lavt miljøavtrykk.

Sjømatnæringen utmerker seg som den næringen ved siden av landbruk som har størst andel av sysselsetting utenfor sentrale strøk. Sjømatnæringen er også den næringen som har sterkest relativ tilstedeværelse i distrikts-Norge av alle de høyproduktive næringene.

Verdiskapingen i den norske sjømatnæringen har de siste årene nådd historiske nivå. Mens det i fiskeindustrileddet er nokså jevnt fordelt mellom fiskeri (tett på 19 000 sysselsatte) og akvakultur (15500 sysselsatte), er om lag 80 % av sysselsettingen i leverandørindustrien og salgsaktiviteten knyttet til akvakultur.

Den samlede sysselsettingen fra akvakultur er estimert til 62 500, tilsvarende 60 prosent av sjømatnæringens samlede sysselsettingseffekter, mens det er estimert 43 600 sysselsatte i fiske og fangst. Verdiskaping pr. sysselsatt er om lag dobbelt så høy som for norsk næringsliv når man ser bort fra olje og gass. De samlede skatteeffektene i 2019 var på betydelige 32,4 milliarder kroner.

Ved å satse og ved å legge til rette for vekst kan omsetningen i Nordland alene øke til 100 mrd. kr i 2030 og 300 mrd. kr i 2050. Med på kjøpet får vi en positiv sysselsettingseffekt som følge av veksten.

Det er sannsynlig at vi vil se store endringer i de marine næringene i årene som kommer. Til grunn for dette ligger en voksende befolkning og et økende behov for mat, og mer mat må produseres i havet.

Globalt er det et stort potensiale for vekst i sjøbaserte industrier, og de estimerte vekstratene for sjømatnæringene ligger høyt sammenlignet med veksten i den globale økonomien.

Sortland Venstre mener at potensialet for videre vekst og utvikling er stort, men da må skattetrykket være på et nivå som gjør det mulig for næringa og vokse. Det tjener ikke bare næringsaktørene på, men også lokalsamfunnene langs kysten.

Havbruksnæringa er meget kapitalkrevende, og kysten har i tidligere tider lidd under mangel på kapitaltilgang. Dette har snudd ved økende inntjening noe vi må ta vare på til beste for nye innovative løsninger, og ikke minst løsninger som til slutt gir et lavere miljømessig fotavtrykk.

Venstre bidro i første omgang til en reduksjon i lakseskatten fra 35 til 25%. Under forutsetning av et borgerlig flertall ved neste Stortingsvalg skal skatten ytterligere ned. Vår målsetning er å videreføre den positive utviklingen i næringa.

Det må ikke ende opp som det gjorde i fortellingen om bonden som dro ut i skogen med hesten sin for å hente tømmer. Han lesset tømmerstokkene på sleden med påfølgende replikk: «Klarer du den, så klarer du den»! Til slutt ble tømmerlasset så høyt og stort og bonden vel fornøyd! Historien endte med at lasset til slutt ble altfor tungt, og at hesten kollapset under byrden.

Skulle regjeringen søkt støtte hos SV hadde risikoen vært stor for at næringen hadde satt store investeringer på vent i påvente av et regjeringsskifte om 2 år. Det ville resultert i konkurser hos leverandørnæringen, og kystsamfunnene ville blitt skadelidende.