Da fylket la ned kokkelinja på Melbu og Myre for et par år siden, mente jeg at det var greit, men at det da måtte opprettes ei ny fremtidsretta hotell- og restaurantfag linje på Kleiva landbruksskole.

Det som skjer på Kleiva nå er meget gledelig. Etter mange år med lave søkertall og trussel om nedleggelse, er skuta snudd. Det er rekord i søkertall, det bygges biogassanlegg, det er snakk om nytt internat og det satses millioner.

Gledelig er det også at fra høsten «ble lyset skrudd på» på kjøkkenet på Melbu. Igjen er det mulig å ta kokkeutdanning i Vesterålen! BRA! Men la oss satse mer!

I alle år har kokkelinjene i Nordland (og resten av landet) vært plassert sammen med andre yrkesretta utdanninger. Jeg skjønner ikke hvorfor kokkelinjene absolutt skal være organisert sammen med frisører-, bilmekanikere- og elektroelever. Spesielt ikke når man har en landbruksskole like ved. Det er på gårder, i havet og ute i naturen at råvarene som skal bli til mat, blir produsert. Ikke på bilverkstedet eller i frisørsalongen.

Å flytte kokkeutdanninga til der hvor råvarene produseres fører med seg mange positive synergier. Elvene vil skjønne sammenhengene bedre, vi utdanner kokker som har en dypere forståelse for hvordan en gulrot blir til. De vil få respekt for lammelåret som ligger på fjøla. De har tatt del i lamminga på våren og sett at de blir henta av slaktebilen på høsten. Ved å flytte hotell- og restaurantfag i Vesterålen til Kleiva, kan man knytte elevene aktivt til drifta av internatet og kantinedrift for elevene. Dette vil gi elevene mer innholdsrikt utdanningsløp. De vil tidlig i utdanningsløpet få erfaring med produksjon og servering til gjester. Teori og praksis nært knytta til daglig undervisning.

Dette vil gi elevene som går på Grønn og Blå linje på Kleiva stolthet over egen produksjon. Deres produkter blir brukt og blir servert på en tallerkenen foran dem.

Skrell og annet matsvinn fra kokkelinja kan bli levert tilbake til gården og brukes som mat til dyra eller legges til kompostering for bruk i skolens grønnsaksåker.

På Kvitnes Gård jobber vi slik. Kokkelærlingene våre er delaktig i hele gårdsdrifta. De erfarer hvor mye jobb det ligger bak ei gulrot. De har selv ligget på alle fire og luket. De er der når lammet blir født og når det hentes av slaktebilen. De deltar i partering av slaktet når det kommer tilbake fra slakteriet. De griller ytrefileten og legger det opp på tallerken for så å servere det til gjesten. De er med på å lage biokull av lammebeinene som allerede er blitt kokt kraft på. Biokullet er med på å forbedre jordkvaliteten slik at neste års gulrot blir enda bedre. Dette fører til lite matsvinn! De har lært at det er mye jobb bak ei gulrot og at lammelåret faktisk har hatt et liv Kanskje ikke et navn, men i alle fall et nummer med puls, ull, blod og breking.

Slik utdanner vi flinke fagfolk. Fagfolk som har bærekraft og råvareutnyttelse i ryggmargen. Ikke bare noe som er påtatt og tilgjort fordi det er det «rette».

Drømmen min er at Nordland Fylkeskommune tørr å satse på å lage en skikkelig fremtidsretta, nyskapende og kul kokkeutdanning. Ikke bare ei kokkeutdanning i Vesterålen for at man «føler at man må». Da er jeg redd den fort blir er lagt ned igjen!

I Mosjøen er det snakk om ei organisering der kokkelinja flyttes til landsbrukskolen på Marka. Det er laga utredninger som viser mange positive ringvirkninger av slik samlokalisering.