Hadsel kommune vurderer vindkraftutbygging ved Hadselsand, vest for Hadseløya og nord for Hadselsanden, i noen av Norges mest fuglerike områder, omkranset av verneområder. En slik plassering er et skrekkscenario for alle som kjemper for å beskytte synkende bestander av sjø- og våtmarksfugler i Lofoten og Vesterålen.

BirdLife Norge har jobbet med vindkraft til havs og til lands i over to tiår. Vi har opparbeidet oss betydelig kompetanse på området, og vår kunnskap er etterspurt av både forvaltning og i økende grad utbyggere. Utgangspunktet for arbeidet vårt er nasjonale og internasjonale miljømål om å bedre forholdene for trekkende arter og øke bestandene av rødlistede fugler.

Vindkraft er arealkrevende industri, og fugler er den artsgruppen som påvirkes i størst grad. Både tap av leveområde og kollisjoner er effekter av vindkraft, og noen artsgrupper er mer utsatt for slike naturangrep enn andre. Det overordnede prinsippet er å hindre samlokalisering med viktige naturverdier og funksjonsområder for fugler.

Vindkraft i fjæresteinene

Siden 1950 har bestandene av verdens sjøfugler minket med 70 prosent, og de er blant de mest truede artsgruppene i verden. Situasjonen er særlig prekær for sjøfugler på den nordlige halvkule, og bare de siste ti årene er nedgangen i norske hekkekolonier på 25 prosent. I alt 54 sjøfuglarter lever i norske kyst- og havområder og hele 32 av dem er oppført på den norske rødlista fra 2021. Siden 1970 har 80 prosent av sjøfuglene forsvunnet fra norske fuglefjell. Tallene viser sterkt behovet for beskyttende tiltak og reduksjon av de samlede negative effektene på det marine økosystemet.

Midt i denne naturkrisa vurderer altså Hadsel kommune tiltak som vil forverre situasjonen på en dramatisk måte. Dette må politikerne i Hadsel sette en stopper for. Dersom man vil legge til rette for vindkraft er det essensielt at man finner areal der naturverdiene er minimale og konflikten med fuglelivet liten.

At en utredning fra Trollfjord Kraft AS, der områder med best vindressurser er det styrende prinsippet for ønsket plassering, setter premisser for debatten, er svært uheldig. Politikernes plikt er å legge til rette for en kunnskapsbasert og overordnet arealdisponering. De utpekte arealene er åpne landflater med våtmark og kulturmark, samt grunne sjøområder. Vindkraft her er en ekstremt effektiv måte å ramme fuglelivet ved og i ett av verdens rikeste marine områder. Dette kan ikke kalles havvind, men feilplassert "kystvind". At Ulvøyværet naturreservat, Lågen naturreservat og Grunnfør fuglefredningsområde, ligger i dette området, bør få alarmklokkene til å ringe hos alle og enhver. Kysten vår er også ledelinje for millioner av fugler til og fra hekkeområdene i nord.

Dødsriket Hadsel?

Områdene har store og konsentrerte forekomster av fugler, mange truede og i tilbakegang. I de grunne sjøområdene langs land kommer det tusenvis av fugler fra store områder nordfra for å overvintre, blant annet den globalt rødlistede gulnebblommen. I hekketiden fisker alkefugler som lomvi (kritisk truet) og lunde (truet) på de marine ressursene som har gitt levevilkår for mennesker og fugler i ualminnelige tider. Dette er fugler som skyr disse industrianleggene, og slike bortfall av leveområder får naturlig nok alvorlige konsekvenser for kondisjon og bestander. Akkurat denne problemstillingen bekymrer myndigheter, utbyggere og befolkning i hele Europa, og gjør at vi stadig får større forståelse for at vindkraft må legges utenom viktige fugleområder.

Andre arter er utsatt for kollisjoner. Når arter som får få unger årlig, men som normalt lever lenge, dør, får det følger for bestandsutviklingen. Kongeørn, havørn, tyvjo, ulike typer måker og havsule er blant arter og artsgrupper som er utsatt for kollisjoner med turbiner, der tuppen av rotorbladene snurrer i hundrevis av kilometer i timet. Når de er nødt til å fly mellom turbinene på vei mellom fiskeplassene i havet og hekkeplassene på land, leker de med døden mange ganger daglig. Havsulene, disse store og imponerende fuglene som stuper ned i havet etter fisk, har en av bare et tyvetalls hekkekolonier i Norge akkurat her. I 2021 inneholdt kolonien på Ulvøyværet cirka 500 fugler.

Selvskading

Disse planene må legges vekk umiddelbart. Det er kun en ny spiker i kisten for en stadig mer truet natur. Å legge vindkraft i fjæresteinene, som er så viktige leveområder for fugler og dyr, samt der fugletrekket er mest konsentrert, er «verdens dårligste ide» og har ikke livet rett. Hvor ødeleggende et slikt naturangrep er for lokal og regional verdiskapning knyttet til turisme, trenger vel knapt å påpekes. I en tid hvor inngrepsfri og intakt natur er en mangelvare over hele verden, og man leter etter verdiskapning som ikke forringer naturen enda mer (les: bærekraftig), må man kunne kalle ideen om vindkraft i området selvskading.

BirdLife Norge har tidligere stanset to ikke helt ulike kystnære prosjekter: Siragrunnen mellom Agder og Rogaland og Havsul I noen mil nord for fuglefjellet Runde i Møre og Romsdal. Våre argumenter er godt kjent hos energimyndighetene, og vi håper og tror de ikke begir seg ut i strid igjen.