Regjeringa foreslår at det skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket ved søknad om å opprette eller endre en privatskole. Tanken ser ut til å være at ved "å legge større vekt på lokale uttalelser i slike saker får beslutninger knyttet til private skoler økt tillit og legitimitet. Dermed styrkes lokaldemokratiet og folkestyret". Resonnementet lar seg plukke fra hverandre gjennom historien til Campus BLÅ i Brønnøysund.

Den private, yrkesfaglige videregående skolen Campus BLÅ hadde sterkt lokalt engasjement og bred støtte fra den lokale havbruksnæringa i ryggen da skolen ble etablert i 2018. Tett samarbeid med næringslivet, høye søkertall, høy andel jenter i fortsatt mannsdominerte sektorer og foreløpig null frafall gjør Campus BLÅ til en suksess som svarer på flere av utfordringene som preger norsk videregående opplæring og som det er tverrpolitisk enighet om at vi må løse.

Oppdrettsnæringa bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Gjennom tilbudet sitt bidrar Campus BLÅ til å sikre god og stabil arbeidskraft og til å opprettholde bosetting i et fylke der fraflytting er ei stor utfordring. For å finne tilsvarende opplæringstilbud andre steder må Brønnøysund-elevene flytte så langt at de må bo på hybel. Stipendordningene for borteboere i vgo dekker ikke reelle bo- og reiseutgifter, og hybelelever er ekstra utsatte med tanke på frafall. Er elevenes beste vurdert før regjeringa foreslo denne endringa av privatskoleloven?

Basert på næringslivets behov, gode søkertall og i samarbeid med lokale myndigheter, ønsker Campus BLÅ å opprette flere elevplasser, spesielt innen maritime fag. Men regjeringa har foreslått at private yrkesfagskoler bare kan få godkjent «nødvendige driftsendringer». Her kompliserer det politiske kartet situasjonen. Campus BLÅ vgs har hatt sterk lokal støtte fra kommunen og nærliggende kommuner helt siden oppstarten. Like lenge har flertallet i Nordland fylkesting vendt tommelen ned for denne skolen. Brønnøy kommune og de fem omkringliggende Helgelands-kommunene er enten styrt fra Ap eller Sp. De samme partiene sitter med makta på fylket. Fylkene har ansvar for videregående opplæring; altså er det hva vertsfylket mener det vil legges vesentlig vekt på om regjeringas lovforslag går gjennom på Stortinget. Blir det mer lokaldemokrati av dette?

Campus BLÅ-saken viser hvor urimelig lovendringsforslagene slår ut for en skole som både tetter kompetansegapet og bidrar til å holde ungdommen i distriktet. Saken illustrerer også at vi kan få en situasjon der lokale og regionale vekslende politiske regimer kan føre elever, foresatte og næringsaktører ut i limbo.

Privatskolesektoren har samme engasjement for sine elever og for kontinuerlig skoleutvikling som den offentlige skolen har. Eiere og skolelederes mulighet til å ta langsiktige og gode økonomiske avgjørelser for skoledriften er avgjørende – selvsagt også for elever og foresatte. Vi trenger å bevare en nasjonal politikk for privatskolesektoren med likebehandling av søkere i ulike kommuner og fylker ut fra etterprøvbare, forutsigbare og objektive kriterier, ikke ut fra skiftende lokale eller regionale politikeres oppfatninger og tolkinger av begrep uten presiseringer.

Kunnskapsdepartementet understreker at forslaget ikke betyr at vertskommuner og -fylker nå får vetorett. De sier at særskilte hensyn og særlige tilfeller kan tilsi at en privatskole bør få godkjenning selv om vertskommunen eller vertsfylket er negativ, og nevner distriktspolitiske hensyn som et eksempel.

Abelia og NHO mener at lovforslaget svekkes av at begrepene "særskilte hensyn" og "særlige tilfeller" står uten nærmere presisering. Vi etterlyser ei avklaring av hvem som skal ha definisjonsmakta her. Hva konkret legger departementet i distriktspolitiske hensyn? Hvem skal avgjøre om det fins distriktspolitiske hensyn å ta hvis de lokale og/eller regionale politikerne sier nei? Skal nasjonale organ kunne overstyre lokale eller regionale vedtak når hensikten bak lovendringsforslaget ser ut til å være mer makt til lokalt eller regionalt nivå? De private skolene har hele landet som inntaksområde. Hvordan vurderer departementet at man skal kunne ta hensyn til nasjonale kompetansebehov med den innramminga som ligger i lovforslaget? Hva med demografiske forhold (opprettholde bosetting, unngå hybelelever)?

Vi har en jobb å gjøre i Norge med å tette kompetansegapet i ei rekke sektorer. Slik Abelia og NHO  ser det, vil næringspolitiske, distriktspolitiske og demografiske forhold ofte være ulike sider ved samme sak, og utfordringene her er gjeldende for ei rekke regioner i landet. Den gjeldende privatskoleloven gir tilstrekkelig politisk handlingsrom for skjønnsmessig vurdering ved søknader om opprettelse eller endring av private skoler. Regjeringa har dermed fremma et overflødig lovforslag som er næringsfiendtlig og dermed distriktsfiendtlig, og som i realiteten heller ikke gir mer lokalt folkestyre.