«En god oppvekst varer i flere generasjoner».

Disse ordene står å lese i Sortlands Kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø (2014-2030), også kalt Oppvekstplanen.

Det er kloke ord, og noe å tenke på i forbindelse med planer for utbygging av Rundheia og Lamarkbakken.

Videre står det i pkt. 1.5 Verdidokument:

«Oppvekstplanen STOLT kan betegnes som et forpliktende verdidokument for Sortland kommune».

Planen snakker videre om forebyggende arbeid: «Det er av stor betydning at barn og unge er i fysisk aktivitet gjennom skoledagen og i barnehagen. Ifølge forsking øker fysisk aktivitet konsentrasjonen og kan bidra til bedre skoleprestasjoner, velvære og trivsel».

Tre av de største barnehagene i kommunen bruker nærmarka ukentlig. Det vil si at nærmere 150 unger bruker marka fast. I tillegg er det grupper som bruker marka mer sporadisk.

Sortland Barneskole har ca. 275 elever. På skolens hjemmeside presiseres det at skolen benytter uteskole aktivt.

«Vi legger vekt på omgivelser som utfordrer til positiv fysisk og sosial aktivitet. Fra skolen er det kort vei til skog og mark, Sortland sentrum, fjæra og havet. Vi vil at opplæringen skal bære preg av det, og benytter derfor uteskole aktivt i elevenes læringsprosess».

Lamarka skole har ca. 247 elever og beskriver også nærhet til skog og mark på sin hjemmeside.

Den siste tida har det vært mye fint vintervær. Skiløype og område rundt bærer preg av aktivitet. Vi har hatt en uoffisiell telling tre av dagene.

  • Torsdag 31. mars hadde vi telling mellom kl. 12 og 13. 5 skoleklasser, barn fra 3 barnehager og andre turgåere gav til sammen 180 passerende.

  • Tirsdag 5.4. telte vi 385 personer på 1 time, 330 av dem var elever og lærere fra Sortland Barneskole, 18 fra Vestmarka barnehage, resten var andre turgåere.

  • Onsdag telte vi ca. 180 personer på en time. Da var Lamarka skole på tur med 8 klasser. I tillegg var det mange turgåere, som bruker marka jevnlig.

Oppvekstplanen STOLT bygger på nasjonale føringer, blant annet Rundskriv T-2/08 Om barn i planlegging. Dette rundskriv sier følgende:

«Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov».

«Å planlegge for et samfunn der trygge oppvekstmiljø har gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Barns hverdag blir mer og mer stillesittende. Manglende fysisk aktivitet gir uheldige konsekvenser for stadig flere barn og unges helse. Å skape omgivelser som gir rom for fantasibasert lek, samvær og fysisk utfoldelse blir stadig viktigere».

Vårt spørsmål til Sortlands politikere er: Har dere mot og gjennomføringskraft til å stå for innholdet i nevnte planverk og ta barns oppvekstmiljø på alvor?

I 2015 ble kommunen kåret til Årets Oppvekstkommune, blant annet fordi ungdom ble tatt på alvor da planen ble laget. Flertallet av Sortlands politikere går inn for å jobbe videre med planprosessen for områderegulering av Lamarkbakken og Rundheia (Møte i formannskap 24.2.22).

Er dere politikere kjent med denne planen eller velger dere å overse dens innhold?

For ordens skyld viser vi til Ot.prp.nr.32 (2007–2008) Om lov om planlegging og bygge-saksbehandling, som også legger føringer på de beslutninger dere skal ta. Der kan man lese følgende:

«Dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barns interesser gå foran andre interesser».

Vi ber Sortland kommunes politikere gi en tilbakemelding på hvordan man tenker å forsvare utbygging av et sentralt og mye brukt turområde, sett i forhold til nevnte planer og nasjonale føringer.