Bestilling: Sikre befolkningen i Nord-Norge bedre og mer likeverdig helsetjeneste.

Årsak: Mangel på fagfolk som genererer overforbruk og økende ventelister.

Tiltak: Sikre økonomisk bærekraft

Hvem sine behov

Styret i Nordlandssykehuset vedtok 23.april å stille seg bak forslaget om nedleggelse av 8 DPS- senger i Vesterålen. I styremøtet sier administrerende direktør Siri Ursin

 - Det er ikke primært økonomisk bærekraft som ligger bak dette forslaget. Det er bærekraft i form av ressurser og hvordan vi skal klare å ha et robust fagmiljø og gi likeverdige tjenester i regionen samlet.

Man kan stille seg spørsmål om hvem er det sine behov det er som har veid tyngst i denne avgjørelsen. Bodø- som regionssykehus, eller pasientenes rettsikkerhet? Statsforvalteren i Nordland har i sitt høringssvar til Helse Nord RHF skrevet at pasientens rettssikkerhet ikke blir gitt den nødvendige prioritet. Konsekvensen er at det vil ta for lang tid før pasienter kommer til en institusjon som er godkjent og som er i stand til å yte de tjenester som pasientene har behov for.

Bryter bestillingen fra Regjeringen

Forslaget som styret i Nordlandssykehuset nå har sendt videre til Helse- Nord går på tvers av det Regjeringen har bestilt. Bestillingen fra tidligere helseminister Ingvild Kjerkol om Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse er uten rom for misforståelse:

-Målene våre er klare. Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, når det trengs. Hjelpen må være god og i nærheten når den trengs. Vi skal hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som trenger døgnbehandling.

Både statsforvalteren og fagfolk ber om at forslaget om nedleggelse av DPS-Vesterålen skrotes. Det skaper ingen økonomisk bærekraft, og det skaper ikke mer likeverdige helsetjenester for befolkningen i Nord-Norge. Et velfungerende DPS -tilbud til en befolkning på 55 000 mennesker i Vesterålen og Lofoten er blitt ofret til fordel for oppbygging i Bodø, stikk i strid med opptrappingsplanen fra Regjeringen.

Gapet mellom bestilling og tiltak

Bestillingen er at Helse- Nord må skape økonomisk bærekraft, men de kan ikke se forbi kravet fra helseministeren om å følge Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. Skal kravet til økonomisk bærekraft innfris, må Helse-Nord må se i andre retninger for å finne innsparingen sin. Om løsningen er å skaffe flere fagfolk til Bodø, må Nordlandssykehuset gjøre dette på andre måter enn å legge ned omlandet rundt seg, i håp om at fagfolkene følger etter. For Lofoten og Vesterålen er det Nordlandsykehuset nå foreslår, selve oppskriften på hvordan en ikke får tak i fagfolk, stikk i strid med det en skulle løse.

I gapet mellom Regjeringas bestilling og tiltak, vokser det seg stadig mer usikkerhet for ansatte, pasienter og pårørende. For befolkningen i Lofoten og Vesterålen virker det som at det noen som ikke har forstått bestillingen fra Regjeringen, eller ser dette som et påskudd for å kunne sikre egne vekstbehov i en potensiell enda større kamp, kampen om sykehusstrukturen i Nord-Norge.