Alarmklokkene har gått for det planlagte testsenteret for bekjempelse av akutt forurensing i Fiskebøl, Vesterålen. Men hva står egentlig på spill for vår region? Hva er det vi kan miste, hvis planene blir nedskalert eller lokalisert i Horten i stedet for i Vesterålen?

Først litt av bakgrunnsbildet. Hva som er nordområdepolitikk er ikke alltid like konkret. Men det er blant annet at vi som bor i nord skal ha mulighet til å påvirke det som skal skje utenfor «vår egen stuedør». Da trenger vi også kunnskap, og vi trenger miljøer som kan bruke kunnskapen til å styrke landsdelens muligheter og utfordringer innenfor ulike områder.

Havforurensing er et slikt område. 80% av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen. Derfor var det viktig for Solberg-regjeringen å opprette sterke kunnskapsmiljøer for vern mot havforurensing nettopp i Lofoten og Vesterålen. I Svolvær er allerede et senter for marin forsøpling opprettet, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. De jobber særlig med forekomst og bekjempelse av forsøpling i havet, et stadig viktigere område for vår landsdel som er avhengig av rent hav, godt fiske og høy kvalitet på alle produkter fra den marine oasen.

I tillegg skulle det opprettes et testsenter mot akutt forurensing i Fiskebøl, herunder blant annet håndtering av oljesøl i arktiske farvann. Omfanget av testsenteret har vært grundig utredet over lang tid, noe som er naturlig for en statlig investering på nærmere en halv milliard kroner. I konseptet som Solberg-regjeringen gikk for er det lagt vekt på at senteret skal bli et kompetansemiljø som er attraktivt for privat næringsliv i regionen. 25 millioner er allerede bevilget. Kostnadsrammen er på 320 millioner - med mulighet for oppjustering dersom man lykkes med de positive vekselvirkningene med lokalt og regionalt næringsliv som man håper på.

Noe av tregheten i prosessen skyldes at Kystverket i Horten synes det er mer praktisk å legge alt til der hvor de har kontorer allerede. Men i nordområdemeldingen til Solberg-regjeringen ble det tydelig slått fast verdien av å ha testsenteret i nord og utvikle kunnskapsmiljøene her. Hvorfor?

Det er ikke bare distriktspolitikk som ligger til grunn, selv om det også er viktig og bra med prosjektet. Det skyldes at akutt forurensing er mer krevende å håndtere i nord over geografisk større områder og værmessig mer utfordrende forhold. I Vesterålen har man samlet flere miljøer med unik kompetanse på maritim og marin næring. Den kunnskapen kommer av både beliggenhet og næringsstruktur.

Oljevernberedskap og annen akutt forurensing i området fra Svalbard i nord og sørover, langt utenfor kysten, vil i første omgang møtes med Kystvaktens ressurser. Kystvaktbasen ligger på Sortland. På Andøya etableres verdensledende salittbasert overvåking av havområder omtrent i sanntid. I Bodø ligger Hovedredningssentralen og Forsvarets operative hovedkvarter som vil være sentrale i ethvert scenario for akutt havforurensing og sammensatte kriser. Nord Universitet sitter på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer som er vesentlige for å videreutvikle kunnskapen om nord. I tillegg kan Vesterålen by på spesialisert kunnskap om det marine liv og hvordan det påvirkes av forurensing. Dette gjennom et enormt variert næringsliv knyttet til produksjon innenfor marin og maritim sektor.

Ingen kan si med sikkerhet hvor mange stillinger et testsenter på Fiskebøl vil gi. Men det er nærliggende å anta flere titalls høykompetanse og attraktive jobber. Dette kan ganges opp mange ganger dersom Vesterålen og Lofoten, med Nord-Norges største private sektor, klarer å posisjonere seg med kompetansebedrifter og utstyrsproduksjon som kan springe ut av aktiviteten på testsenteret.

Vi er mildt sagt skuffet over Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne saken. De bør snarest og entydig velge side med innbyggerne av regionen. Det har vært flere stemmer den siste uken som har forsøkt å bortforklare regjeringens siste trekk, eller peke på forrige regjering. Men faktum er at deres moderpartier flytter nordområdepolitikken til Horten, og det er bare én troverdig ting som kan skje; bestillingen trekkes tilbake. Legg omkampen om Fiskebøl død.

Så hva står på spill? Jo, om vi makter å vinne frem med å få etablert dette senteret i vår region, med de store mulighetene som det gir. Om vi får anerkjennelse for at vi i nord har større kompetanse på dette enn man har sørpå. Dersom prosjektet skrinlegges eller flyttes fra regionen, vil fremtiden til hovedkontoret i Svolvær også kunne bli usikker. Det står på spill kompetansearbeidsplasser som Nord-Norge trenger.

Og det står på spill om kunnskapen og tilstedeværelsen i nordområdene skal være i nord – og ikke bli flyttet av noen rundt Kongens bord – til Oslo-fjorden.