Dette var riktignok på slutten av sekstitallet, men fraflyttingen sluttet dessverre ikke da. Heldigvis stoppet jeg i Bodø og ble der, mange dro mye lenger.

De som bor i Lofoten, Vesterålen og på Senja vil vite hvilke sysselsettingsmuligheter petroleumsresursene på kysten kan gi. Men de vil også vite hvilke begrensninger som fins. Er sameksistens ikke mulig, skal selvfølgelig fisken fortsatt gå foran.

Høyre og FrP vil også konsekvensutrede Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Men Venstre og KrF, som ikke fikk noen fra landsdelen inn på Stortinget, klarte likevel å tvinge regjeringspartiene i kne. Det samme gjorde SV og deler av Senterpartiet med den forrige regjeringen. Dette er det motsatte av demokrati. Det har i årevis vært et klart flertall på Stortinget for å utrede.

Oljeselskapene taper lite på stadige utsettelser. De har nok å gjøre, både sør for Lofoten og nord for Senja. Det er befolkningen som nektes retten til å vite, og som blir liggende i bakevja. Vi vet at turistene aldri vil se en oljerigg fra land. Vi vet også at dagens skipstrafikk utgjør en adskillig større fare for oljeutslipp enn petroleumsvirksomhet noen gang kommer til å gjøre.

Klimaargumentene er hule. Alle vet at mulig gass fra disse områdene vil erstatte kull. Er ikke himmelen over Norge den samme som over resten av Europa?

Utflyttede "nordlendinger" kaster seg på vernebølgen. Selv om de mesteparten av året trives best i mer urbane miljøer, er de veldig opptatt av å bevare Nord-Norge som det engang var. Ferie er fint, -og Lofoten er jo en god inntektskilde for noen. Det blir flotte fjernsynsbilder derfra.

Når skal symbolpolitikken legges til side og fornuften få overta?

John Karl EideSekretærADK Nord-Norge