Fraflytting er derfor vår tids største trussel mot samisk språk, kultur og vår måte å leve på. Uten folk i bygdene vil både samisk språk og kultur dø ut. Uten jobb og næringsliv er det ingen grunnlag for bosetning, og uten bolyst blir bygdene utkonkurrert av byers og tettsteders arbeidsmarked og fritidstilbud.

NSR og SP la nylig frem sin reviderte næringsstrategi. Denne strategien virker å ha hele sin oppmerksomhet rettet mot det sametingsflertallet definerer som samiske næringer, være seg primærnæringer og kreative næringer med rot i samisk kultur. Også AP på Sametinget stilte seg bak strategien.

Flertallet greier ikke å adressere annen næringsutvikling, eller næring og annen utvikling som kan komme i konflikt med tradisjonelle samiske næringer. Elkem Tana er et slikt eksempel. Bedriften opprettholder bosetning i den sjøsamiske bygda Austertana, men deres planer om utvidelse kan muligens komme i konflikt med reindriftsnæringen. Sametingets flertall har laget seg mange prinsipper for å si nei til utvikling for å verne reindriftsnæringen, men ingen for å si ja til næring og utvikling som sikrer fastboende og sjøsamisk bosetning i distriktene og bygdene.

Dessverre er ikke denne berøringsangsten godt nytt for oss som kjemper for å beholde folk i distriktene og i bygdene. Vi er avhengig av at vi har et variert arbeidsmarked og et mangfoldig næringsliv for å opprettholde bosetningen og legge grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn. Det samiske språket har ikke råd til å satse hele sin bærekraft kun på tradisjonelle samiske næringer. Naturressursene må også kunne gi industriarbeidsplasser og bosetning, men vi skal kreve at industrisatsning har utgangspunkt i nullutslipp og at verdiskapningen tilkommer de lokale samfunnene.

Nordkalottfolket er også opptatt av at infrastruktur og bolyst gir grunnlag for både næringsutvikling og bosetning i de samiske områdene. En næringssatsing uten å adressere behovet for infrastruktur, er som å bygge et nytt sykehus uten vei og parkeringsplasser. Derfor mener vi blant annet at Øst-Finnmark skal ha samme tilgang til energi som resten av landet og at Nord-Norge skal knytes til resten av Europa via jernbanen. Nord-Norgebanen vil knyte oss sammen, avlaste varetransport på vei og gi oss et nullutslippsalternativ. Vi gikk til fylkestingsvalg i 2019 med beskjed om at ferger og båttransport til øysamfunn må bli gratis, og vi ble hånet for det. I dag er vi veldig glade for at stortingspartiene har sett det samme som oss – skal hele lande være i bruk må distriktenes behov tas på alvor.

Det er de store tingene som gjør at man flytter til – jobb og kjærlighet. Men det er de små tingene som gjør at man blir boende – bolyst og trivsel. Bor man i distriktene er man blitt vant til at fritidstilbudene er mindre enn i byene. Vi er vant til at vi hverken har opera, nasjonalteater og kafeer på hvert et hjørne. Nettopp derfor må vi bygge bolyst gjennom våre naturgitte forutsetninger. Vår tilknytning til naturen må få sitt utløp i større adgang til vår felles utmark og utmarksressurser. Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven og Strandloven må endres slik at disse ikke hindrer næringsutvikling og bolysttiltak. Eksempelvis er strandsonen på 100 meter ikke bare en utfordring, men en direkte hindring av sjøsamisk bosetning. En bosetning som i generasjoner har bygd hus og driftsbygninger i fjæresteinene.

Nordkalottfolket mener at Sametinget i større grad må ta rollen som samfunnsbygger. Sametinget må lære seg å se muligheter. Være en proaktiv partner for skapning av arbeidsplasser, bolyst og gi rom for både samferdsel og annen infrastruktur som grunnlag for utvikling. Det er enkelt å holde på nei-prinsipper, men skal man ta samfunnsansvar og bidra til utvikling må man også være med på å si ja til næringsutvikling, infrastruktur og bolysttiltak som går på tvers av tradisjonelle samiske interesser.

Det er ikke motstrid mellom å bygge samfunn og å ivareta samisk språk, kultur og samfunnsliv. Samiske språk og kultur er fullstendig avhengig av at vi har gode og levende lokalsamfunn der språket brukes og kulturen lever. Et samfunn uten folk er ikke et samfunn – derfor må vi også være med å si ja der det trengs!