Først opplevde en familie på Melbu at hjelp ikke var tilgjengelig da en fremmed mann forsøkte å ta seg inn i hjemmet. I en svært truende og skremmende situasjon ble familien gjentatte ganger avvist av politiet med beskjed om at nærmeste politipatrulje var en hel time unna.

Det er en helt horribel situasjon. Jeg kan ikke forestille meg å være i en situasjon hvor man føler at både liv og helse til hele familien står på spill, for så å få beskjed om at politiet ikke kan komme. Politiet er siste skanse, dem man ringer når man er utsatt for vold og trusler.

Bare noen dager senere oppstod det brann i et bolighus i Sigerfjord, og en person kom til skade. Da brannvesenet kom til stedet vurderte de at personen hadde behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp, og ambulansen på Sortland ble forsøkt tilkalt. Denne var imidlertid opptatt i et annet oppdrag, og resultatet ble at brannvesenets kommandobil måtte forlate brannstedet for å transportere pasienten.

Hverken politiet eller ambulansetjenesten kan lastes for det inntrufne. Det er i slike pressede situasjoner man ser om man har grunn til å føle seg trygg. Konklusjonen er klar: Det har man ikke. Regjeringen har ansvaret, men har kastet kortene og sitter og ser på at livreddende tjenester forvitrer. SV mener det er en skam, og noe som aldri ville blitt akseptert hvis det skjedde sørpå. Ambulansetilbudet og politidekningen må være lik for alle.