Under den åpne høringen om «Sjømatindustrimeldingen» i Stortingets Næringskomite tirsdag 2.februar opplyste jeg at det var 450 arbeidsplasser tilknyttet virksomheten på Melbu da Norway Seafoods overtok som eier i 1996.Dette som en kommentar til opplysningen fra konsernsjef Thomas Farstad om at Norway Seafoods i dag har "hele" 560 helårlige arbeidsplasser langs kysten. Siden Farstad påstår at jeg feillinformerte Stortinget, vil jeg presisere følgende: 450 ansatte gjaldt konsernet AS Melbu Fiskeindustri, som omfattet rederiet Havfisk AS og fabrikken Melbu Fiskeindustri AS. I realiteten var det hele 498 ansatte i konsernet AS Melbu Fiskeindustri i 1996, men endel av disse arbeidsplassene var lokalisert til andre kommuner i vår region. I årene før salget gikk sjø og land hånd i hånd på Melbu. Det var det samlede resultat fra rederi og fabrikk som var viktig - og enkelte år var det faktisk overskudd fra aktivitetene på land som måtte dekke tap på sjøen, og som sørget for at totalen endte i pluss.Rederiets store betydning for sysseltetting lokalt ble åpenbar da funksjonene ble flyttet fra Melbu.

I tillegg til de direkte arbeidsplassene i administrasjonen mistet vi verdifulle lokale leveranser knyttet til  reparasjon, vedlikehold, bygging av fabrikkløsninger for ombordproduksjon,  skipselektronikk og vaskeritjenester. Proviant og av trålutrustning ble også kjøpt i regionen. Denne aktiviteten skapte indirekte mange titalls arbeidsplasser, bygde et sterkt kompetansemiljø -  og bidro til et levende lokalsamfunn.Norway Seafoods overtok kvoter, trålere og fabrikk med løfte om å skape industriell utvikling på Melbu. Vi skulle bli "spydspissen for konsernets satsing på hvitfisk i nord". 20 år etterpå må det være lov å kikke i fasit og se på realitetene. Rederiets viktige betydning for Melbu må tas med i en slik sammenheng - og da er det åpenbart for oss at vi har mistet råstoffleveranser, mange arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv.

Slik «Sjømatindustrimeldingen» foreligger legges det opp til å fjerne de siste forpliktelsene overfor Melbu og andre anlegg langs lysten. På Melbu kjemper vi naturligvis for å beholde hjørnesteinsbedriften og de siste 126 arbeidsplassene. Samtidig er dette en større sak: Nå sentraliseres ressursene som tilhører lokalsamfunnene langs kysten. Det kan vi ikke godta!