Det er selvfølgelig trist at hvaler vikler seg inn i garn – først og fremst for hvalene selv. Men en kan ikke være forbannet fordi noen fanges i en felle en selv har satt ut.

Det å unngå problemer knyttet til ville dyr – som har like stor rett til å leve (og spise) i naturen som det vi selv har – i størst mulig grad er alltid en bedre løsning enn å ta til våpen så snart det oppstår en konflikt.

Styremedlem i Norges Kystfiskerlag, Paul Jensen, uttaler i samme artikkel at han ved å velge å fiske litt lenger ut enn mange andre fiskere unngår at hvalene svømmer inn i garnene hans – ved en liten justering har han da unngått konflikten.

Allikevel ønsker Jensen en beskatning av hvalen for å holde en slags balanse. Det er et utbrukt argument at hvalfangst er nødvendig for å opprettholde en balanse i økosystemet, og at hvalene spiser opp fisken vår hvis vi ikke skyter et visst antall hvert år.

I tillegg til at dette argumentet er problematisk på bakgrunn av etikk (Skal mennesker kontrollere resten av naturen på denne måten? Har vi førsterett på fiskene i havet?) har argumentet vært faglig utdatert siden 1980-tallet, da forskning siden den gang har vist at tilstedeværelse av sjøpattedyr – og spesielt hval – mest sannsynlig bidrar til mer fisk pga. deres tilførsel av næring ved havoverflaten.

En forskergruppe fra Vermont Universitet har også tatt til orde for at disse viktige næringsstoffene bl.a. kan motvirke negative klimaendringer og stabilisere havøkosystemene. Jo mere hval, jo mere gunstig for klimaet og økosystemet, og jo mere fisk.

NOAH jobber for at hensyn til levende og følende individer skal veie tyngre enn næringsinteresser. Hvalfangst er en unødvendig næring som påfører mange dyr lidelser, og som bør avvikles – slik de fleste andre land har gjort.

Hanne Johansen, ledersekretær i NOAH – for dyrs rettigheter