Det tok ei utfløtting te Trondheim og nån søringa tel før æ forstod at Bob, Barry, og Kent Sture ikkje e vanlige navn.
Det sku en middag med en familie fra Sørlandet te før æ skjønte at uttrykk som «dærsken han søkkete» ikkje høve sæ å sei når man inntar maten.
Og at æ hadde et litt alternativt vokabular gikk ordentlig opp førr mæ då ei venninna fra samme område søraførr va søkkanes nervøs førr å introdusere mæ førr familien sin.
Dialekta e fantastisk, og i Vesterålen e vi nåkka førr oss sjøl. Det hende æ velge å skriv på dialekt, førr at æ rett og slett ikkje synes bokmål strekk tel.
I regionen finnes ord og uttrykk som bære finnes her, og som sjeldent kommer på trøkk nettopp på grunn av at det e dialektord.
På kaia for eksempel, finnes et eget språk, som du nån gang bør vær bevandra i miljøet førr å skjønne. Æ e veldig begeistra førr de, kystordan, og syns de gjør sæ fint på trøkk i ny og ned. Så her e et utvalg:
Høtt, rugg (svær fesk),
sjyen (anna ord førr sjøen),
han står stiv (masse vind og bølge),
dræg kokning,
svart hav (lite fesk),
mort (yngel),
bubbelur,
kveile (legge tau i sirkla),
ile (tauet fra dræggen tel blåsa),
øylænning (nord-nordaust vindretning),
tunghailla (tung sjø etter uver),
opplætt (masse båra),
skjøllhaillar (nybegynnar på have som får lønn gjennom eget bruk, kan også brukes om kar som må ordne sæ haill førr «egen hånd»).
Utror (tidspunkt når båtan går på sjøen),
ut å sætt bruk, gjeddpong (liten torsk som fås på kroken innpå fjordan om sommarn),
skavér (dårlig ver),
mea (en posisjon på sjøen/godt sted førr feske, som man finn med krysspeiling av merka i terrenget),
jukse (fiske med snøre),
dorge (fiske med fart),
gorrhysa (upopulært kvinnfolk),
å ta på vengan (få tau/bruk i propellen).
KA E DINE FAVORITTUTTRØKK? Seinn åss en sånn'ær e-post med det, så ska du sjå at vi trøkk dæm på papiret! red@sortlandsavisa.no