Masseuttaket på Kringelen har vært i drift fra 1972. I januar 2017 – etter 45 års drift – ble Sortland kommune anmoda av fylkesmannen i Nordland om å vurdere stans av virksomheten. Som begrunnelse viste fylkesmannen til at det ikke forelå reguleringsplan for masseuttaket.

Sortland kommune fulgte opp fylkesmannens anmodning ved å kreve at eieren AMK-Eiendom AS måtte søke om dispensasjon fra kravet om reguleringsplan. Dette som betingelse for å kunne fortsette uttaket.

AMK-Eiendom bestred at det var nødvendig med noen reguleringsplan. Det var følgelig heller ikke nødvendig med noen dispensasjon. Men i stedet for å ta en tvist med kommunen om dette, og fordi det fra kommunens side var signalisert at dispensasjon ville bli innvilga, ble det sendt inn en dispensasjonssøknad.

Formannskapet innvilga 20. april 2017 dispensasjon. Men etter klage fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag, oppheva fylkesmannen i Møre og Romsdal dette vedtaket.

Den 1. februar i år vedtok formannskapet på nytt å gi dispensasjon. Dette vedtaket er nå blitt påklaga så vel av fylkesmannen i Trøndelag som Sametinget. Hvis formannskapet velger å opprettholde sitt vedtak, vil klagesaka gå videre til fylkesmannen i Møre og Romsdal. Og det er vel ingen dristig spådom at sistnevnte fylkesmann igjen vil oppheve kommunens vedtak.

Det er ingenting i vegen for at det kan bli samme runddans med dispensasjon, klage og oppheva vedtak i stadig nye omganger. Inntil en av partene gir seg.

Men det trenger ikke å gå slik. For kommunen har det i sin makt å parkere denne saka. Og da slik at driften av masseuttaket kan fortsette på normal måte.

Det eineste som kreves er at formannskapet innser og forholder seg til følgende faktum: Masseuttaket er ikke avhengig av noen reguleringsplan for fortsatt drift.

Fylkesmennene i Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal har alle lagt til grunn at masseuttaket på Kringelen – i mangel av reguleringsplan – er ulovlig. Det samme har rådmannen i Sortland gjort. Min vurdering er at de alle tar feil på dette punktet.

Lovligheten av masseuttaket i forhold til plan- og bygningsloven må vurderes etter de regler som gjaldt da masseuttaket ble satt i drift. Seinere vedtatte regler eller kommunale planer får ingen tilbakevirkende kraft.

I 1972 kunne man etablere et masseuttak uten å søke kommunen om tillatelse etter dagjeldende bygningslov. At åpning av et masseuttak var et søknadspliktig tiltak, ble først lovfesta i 1995. Da hadde masseuttaket på Kringelen vært i drift i 23 år. Den nye lovbestemmelsen hadde ingen tilbakevirkende kraft på dette masseuttaket.

Når tre fylkesmenn og rådmannen i Sortland gjentatte ganger har terpa på at masseuttaket på Kringelen ikke har forankring i et vedtak etter plan og bygningsloven, har de ikke forstått at et slikt «forankringskrav» er uten lovhjemmel.

Da det var spørsmål om å pålegge stans i masseuttaket midt på 90-tallet, inntok Sortland kommune et heilt riktig standpunkt: Kommunen hadde ingen adgang til å stanse ei lovlig virksomhet. At kommunen 20 år seinere ser ut til å ha glemt dette, er egna til forundring.

I kommunens arealplan fra 2005 ble det vedtatt at et krav om reguleringsplan for masseuttak, herunder Kringelen. Fylkesmennene og rådmannen har vist til denne planen som grunnlag for å kreve at AMK-Eiendom må utarbeide en reguleringsplan for å unngå stans i masseuttaket. Men også her tar de feil.

En arealplan får bare virkning for nye tiltak. Planen får ingen innvirkning på tiltak som var lovlig etablert forut for planen. Masseuttaket på Kringelen hadde vært i lovlig drift i over 30 år før arealplanen kom i 2005. Denne arealplanen har derfor ingen betydning for driften av dette masseuttaket.

Det betyr at kravet i arealplanen om reguleringsplan for masseuttak, ikke kan gjøres gjeldende for Kringelen.

Når formannskapet får klagesaka til behandling seinere i år, er det å håpe at man velger å forholde seg til dette og ikke på nytt lar seg forlede av fylkesmenn og rådmann til nye ørkenvandringer.