Da EØS-avtalen ble inngått for 25 år siden, var uinnskrenket nasjonal kontroll over energisektoren en forutsetning, slik det også var med fiskeri- og landbrukspolitikken. EØS-avtalens ivrigste forsvarere har alltid framholdt vår rett til å si nei – vetoretten – som en sikkerhetsventil. Ved hver eneste korsvei har vi samtidig sett at avtalens sterkeste forsvarere truer med at vetoretten ikke må brukes likevel, angivelig fordi det «kan sette vårt forhold til Europa i fare».

Er så kampen over? Nei, Nei til EU vil nå undersøke muligheten for å reise sak mot Stortinget for brudd på Grunnloven. Et inngrep i kontroll og styring av vår viktigste naturressurs kan ikke være lite inngripende slik Stortinget har lagt til grunn i ACER-saken. Og det er summen av alle små og store suverenitetsavståelser som må vurderes i forhold til Grunnloven.

For å skaffe flertall for ACER har Arbeiderpartiet garantert for at åtte ufravikelige krav er oppfylt. Nei til EU tror Ikke EU bryr seg så mye om hva norske politikere har lovt. Vi vil følge nøye med.

Vi tror også denne saken har fått øynene opp på mange for hvordan EØS-avtalen har utviklet seg. Nei til EU har for eksempel fått over 1500 medlemmer som har meldt seg inn selv. At den nå griper inn på områder Norge var lovt avtalen aldri skulle omfattes. Til syvende og sist er det bare utenfor EØS-avtalen vi kan gjenvinne full nasjonal kontroll.

Kanskje er det likevel vår gode nabo Island som berger oss. Alle vedtak innenfor EØS-avtalen krever at de innføres i både Norge, Island og Liechtenstein. Det foreligger landsmøtevedtak mot ACER i to av de tre partiene i den islandske regjeringskoalisjonen.

Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det. Nei til EU advarer i denne situasjonen på det sterkeste mot at norske myndigheter utøver noen som helst form for politisk press mot vårt islandske broderfolk og Alltinget. Det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

Av Kathrine Kleveland

Leder av Nei til EU