Kommunene i Vesterålen går så det griner. Kommunene har hatt en svært god inntektsvekst de siste årene. For Sortland kommune tegner det seg et overskudd for 2017 på hele 25 millioner kroner. I 2016 gikk kommunen med 16,6 millioner kroner i overskudd.

Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien i 2019 er solid. Dette kommuneopplegget legger til rette for at kommunene kan fortsette sitt gode arbeid innenfor skole, eldreomsorg, rus og barnevern.

Regjeringen foreslår en at kommunene får en vekst i frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 milliarder kroner i 2019. Det sosiale sikkerhetsnettet styrkes, slik at flere løftes opp og færre faller utenfor.

Av de frie inntektene skal 200 millioner kroner gå til opptrappingsplanen for rus og 100 millioner kroner skal gå til habilitering og rehabilitering.

Kommunene har de siste årene hatt en sterk vekst og solide resultater. Veksten i frie inntekter har vært høyere enn i den rødgrønne perioden. Det har gitt kommunene mulighet til å sikre bra og trygge barnehager, kunnskap i skolen og kvalitet i helsetjenestene.

Det gode driftsresultatet de tre siste årene har gjort at antallet kommuner i økonomisk ubalanse har gått kraftig ned. Vi har nå et rekordlavt antall kommuner i ROBEK, og ved utgangen av året vil vi trolig bare stå igjen med 13 kommuner i registeret.

Kommunene i Nordland har hatt svakere realvekst enn landsgjennomsnittet i perioden 2013-2017. Sortland kommune hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst i frie inntekter på 0,8% i perioden i 2005 – 2013. For perioden 2013 – 2017 har den vært på 2,1%. De utgiftskorrigerte frie inntekter for Sortland ligger på 105 i forhold til landsgjennomsnittet for 2017 som ligger på 100. Det er tatt hensyn til endringer i befolkningen, oppgaver, kostnadsvekst og innlemming av øremerkede tilskudd m.m. I vekstberegningene er eiendomsskatt m.m., skjønn fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet (reservepott, prosjektskjønn naturskade, infrastrukturpott m.m.) kun inkludert i sumtall for kommunene og fylkeskommunene i landet. Endringer i kriteriedata (alderssammensetning m.m.), inntektssystem og skjønnstilskudd i løpet av periodene, vil påvirke veksten i oppgavekorrigerte frie inntekter.

De siste tiårene har vært en svært god periode for norsk økonomi. Vi ser nå at arbeidsmarkedet er bedre. Flere er i jobb, folk er mer optimistiske og norsk økonomi er på vei opp. Når økonomien går bedre, må vi være disiplinerte for å klare å bremse veksten i offentlig pengebruk. En mer urolig internasjonal situasjon, fall i oljeprisen og demografisk utvikling gjør at vi går strammere tider i møte. Vi må finne nye løsninger, skape nye verdier og skape bedre løsninger for å utføre velferdsoppgavene. Det betyr at også offentlig virksomhet og kommuner må ha en bevisst pengebruk framover og få mest mulig ut av hver krone.