Hvis folkevalgt ikke skal være et levebrød eller livslang hobby må valgloven endres slik at vi får slutt på gjenvalg. Vi må få nye folk inn.

Det er ganske åpenbart at vi er inne i en svekkelse av tilliten mellom folkevalgte og befolkningen, især i forhold til folkevalgte på nasjonalt nivå. Det er de siste tiårene en rekke eksempler på uforståelig pengebruk, manglende politisk kontroll, eller i verste fall unnfallenhet. Men det finnes alltid ei forklaring i regi av påvirkere som kommunikasjonsrådgivere, pressetalsmenn og medierådgivere. Skandalen med stortingsgarasjen er fersk, og en rekke andre prosjekter viser ikke akkurat ei skryterekke:

Slottet budsjett 72 mill kostet 439 mill

OL Lillehammer budsjett 2 mrd kostet 4,2 mrd

Rikshospitalet budsjett 2,8 mrd kostet 5,7 mrd

Holmenkollen i 2011, overskridelse over 600 millioner

Norges banks nybygg, budsjett 1,4 mrd, kostet 2,8 mrd

Gardermobanen beregnet til 4,6 mrd kostet 10 mrd

Operaen i Bjørvika beregnet til 1,8 mrd kostet 5,9 mrd

Jordal Amfi budsjett 553 mill. forventet overskridelse 141 mill (2018)

Og for å nevne kun ett veiprosjekt, E6 fra Gardemoen til Kolmoen som plutselig ble 1,35 milliarder dyrere bare måneder etter at nasjonal transportplan ble vedtatt av Stortinget. Det fins mange flere.

Kampflybasen flyttet fra Bodø til Ørlandet, vedtatt av Stortinget i 2012, skulle opprinnelig koste 5,1 mrd inkludert QRA på Evenes. To år etter var kostnadssprekken på 5,5 mrd. Stortinget bevilget ytterligere 8,4 i 2016. Nå er summen oppe i 12 mrd, og det er mer enn sannsynlig at sluttsummen blir på 40 mrd i 2025 hvis alt gjennomføres.

Den forsvarsmessige og økonomiske tragedien ved flytting av maritime patruljefly fra Andøya, og noen F35 til Evenes, var budsjettert til 3,5 mrd, oppjustert til 4,2 mrd, men vil antakelig ende på 15 – 16 mrd hvis alt realiseres, en sannsynlig kostnadssprekk på ca. 11 mrd.

Mitt poeng med denne oppramsingen, er at innbyggerne over lang tid har sett et besynderlig bruk av skattepengene av forskjellige regjeringer. Det er vedtatt av mange av de samme politikerne som har avansert til partiledere, rekruttert til næringslivet, kommet tilbake fra næringslivet, eller «still going strong» som stortingsrepresentant. Og for hver slik pengespiral svekkes tilliten. Flere av disse prosjektene hadde neppe blitt valgt med denne prislappen. Spørsmålet er også hvem som lurer hvem. Er det byråkrater som lager økonomiske feller for politikerne, eller lar politikerne økonomiballen bare rulle med stadig nye forklaringer. For staten har jo pengebinge i motsetning til kommunene. Ved alle slike overskridelser er det uansett noen som tjener store penger, betalt av fellesskapet.

Dagens valglov tillater ubegrenset gjenvalg både til kommunestyret, fylkestinget og stortinget. Hvert 4. år har vi det samme valgsirkuset i radio, tv, facebook, twitter, og i postkassen. Dette kunne vi unngått hvis politikerne fikk konsentrere seg om å være politiker, senke skuldrene og drive politikk uten å bruke tid og energi på å bli politiske gjengangere. For det er en hard jobb med enorme dokumenter å sette seg inn i, i et samfunn som blir mer og mer komplisert.

Det bør utredes en endring av valgloven slik at det velges for 8 år både til kommunestyret, fylkestinget og stortinget. 4 år er for lite til å gjøre en god og sammenhengende jobb. Etter 8 år burde alle ha ei karantenetid. På denne måten kan politikerne konsentrere seg om politisk arbeid, og man kunne få inn nye folkevalgte neste periode.

Det er ikke tvil om at politisk makt befestes over tid med involvering i ulike allianser og nettverk, som den enkelte benytter seg av, noen litt for mye. På stortingsnivå ser vi at det vrimler av personlige rådgivere med kunnskap og makt til å styre mediebildet, og profesjonelle lobbyister (tidligere politikere og statssekretærer) som over tid har fått godt grep om enkelte politikere. I en slik spiral er det politikerne som blir amatører for organisasjoner med formål å sikre egne interesser i den offentlige pengebruken. Vi ser forresten de samme tendensene i organisasjonslivet.

En slik endring av valgloven kunne kanskje også få unge til å engasjere seg mer politisk, uten overalt å møte eldre partikolleger med store ambisjoner om gjenvalg. Vi har en fantastisk og kunnskapsrik ungdom som kan fornye samfunnet. Og da må de få slippe til.

Det fins faktisk politikere på stortinget som ikke har hatt annen inntekt enn fra politikken hele sitt voksne liv. Det kan kanskje være bra for den enkelte, men om det er bra for det demokratiet er jeg mer i tvil om.

Med hilsen

Odd-Einar Sørensen