Når det gjelder legevakt, er det ikke 25 minutters ekstra kjøring som er den største faren for regionens innbyggere i årene fremover. Det er en legevakt som i verste fall blir ustabil og underbemannet grunnet sviktende rekruttering.

Legevakten er en utsatt arbeidsplass. Rundt en tredjedel av legevaktsansatte i Norge, både leger og sykepleiere, har blitt utsatt for vold. Fire av fem har opplevd utskjelling. Arbeidstiden er utelukkende kveld, natt eller helg. Det er også den delen av helsevesenet der personalet er mest utsatt for klager, ettersom ting skjer fort og man stort sett ikke kjenner pasientene.

Det er stor og økende mangel på både allmennleger og sykepleiere i distriktene. Nord-Norge er i særklasse dårligst stilt, og legevakt er på ingen måte øverst på listen når helsepersonell ser etter jobber. Gode arbeidsforhold og trygghet for de ansatte er derfor helt avgjørende for å kunne gi befolkningen en god legevakt.

Ordfører i Bø, Sture Pedersen, har i media tatt til orde for å flytte Vesterålen interkommunale legevakt (IKL) fra sykehuset på Stokmarknes til Sortland. Som folkevalgt står Pedersen selvsagt helt fritt til å komme med de utspill han selv ønsker.

Pedersen er samtidig øverste ansvarlig i en av de fem kommunene som utgjør Vesterålen IKL. Han har dermed også et medansvar for driften av legevakta. Alle kommunene i IKL er representert i legevaktens Driftsråd. Der tar man jevnlig opp alle spørsmål rundt driften.

Pedersen skaper et inntrykk av at legevaktens plassering er et så stort problem at det er ønskelig å påbegynne et kostbart og langvarig arbeid med å flytte den. Det er derfor relevant å påpeke at ingen av kommunene på noe tidspunkt de siste årene har lansert dette forslaget i Driftsrådet. Vesterålen IKL har vært i drift siden 2006. Pedersen har vært ordfører i Bø siden 2007.

Når de ansatte brått og uventet leser om Pedersen sine planer i avisa, er det egnet til å skape uro og usikkerhet i organisasjonen.

Uavhengig av fremgangsmåten er det likevel legitimt å fremme et slikt forslag på et politisk grunnlag. Det er de folkevalgte som til syvende og siste bestemmer hvordan legevakten skal være.

Undertegnede tar naturlig nok ikke stilling til en politisk betinget lokaliseringsstrid som nå eventuelt måtte oppstå. Det er imidlertid naturlig å peke på følgende faglige og organisatoriske grunner som gjør det ønskelig å ha legevakten på sykehuset;

- Trygghet for de sykeste.

Opptil hver femte pasient på legevakta trenger mer hjelp og henvises til sykehuset. Det er disse legevakten først og fremst er viktig for. Den sikkerheten de har i å slippe ny transport til akuttmottaket dersom de viser seg at de trenger innleggelse, er svært viktig.

-Verdighet for de psykisk syke.

Legevakten håndterer mange psykisk syke. En del av disse trenger vurdering av vakthavende psykiater, og eventuelt innleggelse. Denne vurderingen kan i dag skje i rolige former i samme lokaler som pasienten først henvender seg til.

- Konsekvenser for ambulansedekning

I dag kan ambulansen levere pasienten på legevakta og være i beredskap umiddelbart etterpå. Dette fordi pasienter som eventuelt trenger innleggelse ikke trenger videre transport. Med legevakt på Sortland er ikke dette mulig. For å ikke binde opp ambulansene mens pasientene undersøkes, må man i så fall utvide med større arealer og mer personale slik at man kan ha pasienter liggende til observasjon. Dette vil koste betydelige summer.

- Kontinuerlig bemanning på legevakt.

Ved kritisk syke pasienter vil det være nødvendig at legen er med i ambulansen på vei fra legevakta til sykehuset. Legevakten vil da stå ubemannet. Når legevakta ligger vegg i vegg med akuttmottaket er dette naturlig nok ikke et problem.

- Trygghet for de ansatte

Legevakt er i sin natur uforutsigbart arbeid. På sykehuset er det til enhver tid folk, utstyr og lokaler til å håndtere det som måtte dukke opp. Ambulansestasjonen ligger vegg i vegg, slik at det er enkelt å bli med på utrykning når det trengs.

Det er selvsagt et viktig argument er at legevakten ikke er til for de ansatte, men for befolkningen. Det er ingen tvil om at det enkleste for befolkningen ville vært om vi kunne ha døgnkontinuerlig legevakt i alle kommunene, hele året. Men ingen ordførere eller kommunestyrer kan vedta seg ut av det som er en nasjonal rekrutteringskrise for både allmennleger og sykepleiere.

Ingebjørn Bleidvin, kommuneoverlege i Hadsel kommune

Marte Asphaug, medisinsk ansvarlig lege for Vesterålen legevakt

Astrid Holm, kommuneoverlege i Andøy kommune

Mette Røkenes, kommuneoverlege i Sortland kommune