– Hva gjør vi den dagen det ikke er nok mat å få kjøpt?

Etterkrigstiden har vært en nesten uavbrutt oppgangstid for Norge. Matmangel har heldigvis vært nærmest fraværende i vår del av verden. Penger gjør at vi i Norge står langt frem i køen når maten skal kjøpes. Spørsmålet er, hva gjør vi den dagen det ikke er nok å få kjøpt?

Åge Klepp, fagsjef næringspolitikk i Norsk Landbrukssamvirke.  Foto: Norsk landbrukssamvirke

Leserinnlegg

Det er ingen som er tjent med å tegne opp trusselbilder som ikke realistiske. De siste tiårene har det vært nærmest utenkelig at rike land i den vestlige del av verden ikke skal få kjøpt den maten vi trenger. Overproduksjon, brakklagt jord og godt fylte kornlagre er den historien vi kjenner fra 80- og 90-tallet. Nå er situasjonen langt fra like god. Sterk befolkningsvekst har skapt en situasjon hvor flere munner skal mettes. Frem til 2050 er det anslått av matproduksjonen må økes med 60 prosent. Klimakrisen vil gjøre dette krevende. Svært krevende.

Årets sommer var varm og tørr i store deler av verden
Årets sommer var ikke varm bare i Norge. Lite regn og høye temperaturer ga tørke i store deler av Nord-Europa. Årets avlinger blir langt mindre enn normalt. Mange bønder sliter med å skaffe nok fôr til besetningene. I år er det sannsynligvis bøndene som får den største smellen. Forbrukerne i Norge, så vel som i våre naboland, vil få kjøpt maten i butikken som før.

«Realistiske» scenarioer skremmende lesning
Uten å overdramatisere kunne situasjonen fort blitt verre om tørken også hadde rammet Midtvesten, Russland og Ukraina enda hardere. Engelske forskere har undersøkt hva som skjer hvis flere store og viktige avlinger slår feil samme år. Mais- og soyaproduksjonen i USA ble rammet av tørke 1988/89. Den globale maisavlingen ble hele 12 prosent lavere enn normalt. I 2002/03 førte tørke til sviktende hveteavlinger i USA, Europa, India og Kina, samt lavere risavlinger i India. Produksjonen av hvete globalt ble i 2002/03 6 prosent lavere enn normalt

Forskerne har laget et scenario der avlingssvikten fra 1988/89 og 2002/03 slår feil samme år. Et slikt scenario viser seg krevende å håndtere for det internasjonale samfunnet. Når vi vet at kornproduksjonen kun sviktet med 1 prosent i forkant av «Den arabiske våren», er et slikt scenario slettes ikke å kimse over.

Hensynet om mat til egen befolkning veier alltid tyngst
Mye av prisøkningen på mat i 2008 og 2010 skyldes at mange land, med store korneksportører i spissen som Russland og Ukraina, la høye avgifter på eksport av mat. Frykten for ikke å få kjøpt korn på verdensmarkedet ga historiske høye priser. Staters strategiske beslutninger gjør at matmarkedet ikke ter seg som andre markeder. Nok mat til egen befolkning er viktigere enn det aller meste. En ekstrem prisstigning på mat ble en dyrekjøpt lærdom for mange regimer i Nord-Afrika i 2010. Årelang misnøye kommer kjappere til overflaten når folket går sultne til sengs dag etter dag.

Kina har tatt grep for å sikre befolkningen mat
Stadig flere land har bestemt seg for å gjøre seg mindre sårbare i forsyningen av mat til egen befolkning. Kina er i så måte blant de fremste i klassen. Det faktum at Kina har blitt nettoimportør av mat gjør dem mer avhengig av omverden. Kina har tatt effektive grep. Langtidsleie av jordbruksland for de neste 100 år i flere afrikanske land og Ukraina er definitivt et strategisk grep. Likeså er Kinas gigantiske investeringer i havner og jernbane i land langt fra Midtens Rike.

De globale transportårene er sårbare for klimaendringer
Britiske forskere har kartlagt de globale handelsveiene for mat. Forskerne peker på at havner, jernbane og veier i store matprodusenter, som USA og Brasil, er utsatt for klimaendringer. Flommen Catharina skapte store utfordringer for utskipingen av korn fra Midtvesten. Oversvømte veier i Brasil har gjort at båter har ventet i ukesvis på at soyaen skal dukke opp. I dette bildet er det kanskje ikke rart at en stat som Kina med 1,4 milliarder mennesker både investerer i jordbruksareal, infrastruktur og matberedskap til egen befolkning.

Hva bør lille Norge gjøre?
Norge har noe mindre utfordringer enn hva Kina har. Når det er sagt, bør Norge ta inn over seg hvorfor Kina gjør som de gjør. Klimaet blir mer ustabilt de kommende år. Det blir tettere mellom hetebølgene. Nedbøren blir mer intensiv. Konsekvensene for den globale matproduksjon kan tidvis bli dramatiske. I et slikt mulig scenario vil det være en billig forsikring å investere mer i vår egen matproduksjon og bygge opp lagre av mat. Alternativt kan vi stole på flaks og gode tider. Om flaksen så svikter, kan det bli en dyrekjøpt erfaring for lille Norge om det ikke lenger er noe å få kjøpt.

Åge Klepp, fagsjef næringspolitikk, innovasjon og leder driftskreditt i Norsk Landbrukssamvirke