– Lov og rett?

Kommunen burde ha skjønt at noe var galt når det ikke kom protester på noe så ødeleggende for bygda, skriver disse fire om oppdrettsanlegg utafor Holand.

Oppdrettsanlegg.  Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Leserinnlegg

For enhver demokrat er det en opplagt sak at en må forholde seg til «lov og rett». Det kinkige er imidlertid at det ikke alltid er sammenfall mellom lov og rett. Den situasjonen vi er kommet i når det gjelder kommunens disponering av det miljømessig viktige sjøarealet utafor Kleiva til oppdrett, - bygda vår, er et godt eksempel på dette.

Signaler vi så langt har innhentet, tyder på at kommunen formelt har sitt paragrafmessig juridisk på det tørre. Det kan altså se til ut at ingen formelle lover er brutt. Men kommunens tilrettelegging for demokratisk medvirkning i forhold til ei konkret problemstilling er ytterst klanderverdig. Med et minimum av politisk teft burde man forstått at noe var galt når det ikke kom protester på noe så ødeleggende for bygda.

Dette begrunner vi med:

  • at området i 2014 i Nordland Fylkes arealplan ble utlagt som fritidsområde,
  • at i orienteringa til bygda under folkemøtet på Kleiva i 2014 var området ikke vist  noe kartmateriale eller omtalt verbalt,
  • at bygda etter folkemøtet følte seg trygg på at prosessen ble godt ivaretatt, og
  • at området etter forslag fra Holmøy,- uten høring/orientering til bygda,  ble lagt inn i arealplanen av rådmannen.

At høyesterettsdom har fjernet retten folkevalgt organ gjennom regelverk har gitt kommunen til å kreve reguleringsplan,- altså i realiteten ei skikkelig konsekvensutredning, før arealet kunne tas i bruk, svekker også menigmanns muligheter til å ivareta sitt heimemiljø. Stakkarslig er det mest positive uttrykket som kan brukes om foreliggende lovpålagte ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse)! Mer alvorlig er det at den er så uforsvarlig mangelfull og misvisende at den kan føre til gale beslutninger. Det skulle forresten vært interessant å vite hvilken situasjon som førte ei slik problemstilling til Høyesterett, og en punktvis oversikt over de juridiske c-momenter som ble brukt for å frata kommunen denne retten.

I de siste åra er det også i næringslivet blitt viktig å ta vare på virksomheters omdømme. Nå er vel ikke oppdrettsnæringa den bransjen det i så måte skinner mest av, men maken til hensynsløshet forslaget fra angjeldende oppdretter demonstrerer, må man forhåpentligvis lete lenge etter. At bransjer med en rentabilitet som bare de mest heldige i Klondikes gullrush kunne drømme om, ser seg i stand til å invadere/beslaglegge ei bygds rekreasjonsmiljø og fiskeplasser på en slik måte, strever vi med å forstå!

Vi håper og tror at kommunens politikere baserer sine veivalg på et mye bredere verdigrunnlag. Hele situasjonen under ett gjør at vi i anstendighetens navn forventer at Sortland kommune gir sin uforbeholdne støtte til bygdas samstemmige høringsuttalelse!

Einar Kristiansen           Tor Ottesen          

Einar Hansen              Ove Eirik Jensen