– Norge trenger et digitalt grenseforsvar

Etterretningstjenesten skal beskytte Norge og norske borgere mot trusler utenfor landets grenser. E-tjenesten trenger nye verktøy for å løse dette oppdraget.
Leserinnlegg

Etterretningstjenesten skal sikre Norge og norske interesser mot utenlandske trusler. Å opprette et digitalt grenseforsvar er avgjørende for å kunne avdekke og varsle angrep mot Norge. Det er galt å gi E-tjenesten i oppdrag å beskytte landet mot utenlandske trusler, uten at den har verktøyene som trengs for å avdekke avanserte moderne trusler.

De mest avanserte digitale truslene mot Norge har vi i dag ikke mulighet til å avdekke. Nesten all kommunikasjon flyter inn og ut av Norge i fiberoptiske kabler. E-tjenesten har ikke tilgang til dette kabelnettet. Kritiske samfunnsinstitusjoner kan være under angrep lenge, uten at vi engang vet det. E-tjenesten må gis verktøy for å kunne gjøre målrettede søk i elektronisk kommunikasjon fra utlandet.

Ny lov om E-tjenesten
Siden 1998, da dagens etterretningstjenestelov ble vedtatt, har det skjedd store endringer i samfunnet; både når det gjelder endringer i trusselbildet, innen teknologi og digitalisering og i rettsutviklingen.

Regjeringen har sendt et forslag til ny lov om Etterretningstjenesten ut på høring. En av hovedoppgavene til E-tjenesten er å varsle og avverge utenlandske trusler. Likevel har den i dag ikke mulighet til å innhente informasjon som krysser landegrensen i fiberkabler, blant annet via internett.

Vi vet at truende aktivitet planlegges og gjennomføres i det digitale rom hver eneste dag. Manglende tilgang til datatrafikk på vei til Norge gjør at vi er prisgitt tips fra andre land. Det er en sjanseseilas å gjøre Norge fullstendig avhengig av utenlandsk etterretning. Vi kan ikke ha en etterretningstjeneste som ikke er i stand til å avdekke avanserte trusler rettet mot Norge.

Strenge begrensninger og et sterkt personvern
Regjeringen vil at E-tjenesten skal ha de verktøy som trengs for å beskytte Norge mot digitale trusler, innenfor strenge rammer som ivaretar personvernet. Formålet med et søk i datatrafikken må være klart definert, og kun tillates etter rettslig kjennelse. De som får datatrafikken sin overvåket, skal ivaretas av advokater med spesialkompetanse på feltet.

Det er viktig for regjeringen at E-tjenesten ikke kan gripe inn i noens rettigheter uten at dette har hjemmel i lov. Alle inngrep som gjøres må være forholdsmessige, slik at muligheten til overvåking ikke misbrukes. Dessuten er det viktig at E-tjenesten er underlagt effektive og uavhengige kontrollmekanismer. Stortingets kontrollutvalg for etterretning-, overvåknings- og sikkerhetskontroll (EOS-utvalget), skal styrkes for å ivareta løpende kontroll og etterkontroll av innhenting av data, for å sikre at datainnhentingen skjer iht. domstolens vilkår.

Det nye lovforslaget balanserer godt mellom to viktige hensyn. Det første er hensynet til norske borgeres personvern og individuelle rettigheter. Det andre er at E-tjenesten som daglig jobber for å holde landet vårt trygt, får de verktøyene den trenger.