– Flere lærere, ikke færre

I den offentlige skoledebatten hersker det ulike oppfatninger om hva om er viktig i skolen, kanskje det er på tide at lærernes stemme kommer tydeligere frem. 
Leserinnlegg

I rådmannens budsjett 2019 i Sortland kommune, foreslås det å kutte i antall lærerstillinger og færre voksne per antall barn på SFO. Hvilke konsekvenser det kan gi for det enkelte barn kan vanskelig måles i kroner og øre, men vi vet at økt voksentetthet kan forebygge en rekke negative situasjoner i skolen. Det temaet som har vært oppe til debatt flere ganger, er bekjempelse av mobbing og økt bruk av spesialundervisning.  

Elevundersøkelsen nasjonalt viser at mobbetallene i skolene har økt fra 6,3 % 2016, til 6,7 % i 2017. Utfordringer med mobbing er sammensatt, men det krever årvåkenhet, tilstedeværelse og voksne med bevissthet om barns sosiale utvikling og samhandling. Kunnskaps og integreringsminister Jan Tore Sanner, har sagt at han vil følge godt med på utviklingen av mobbetallene og vil besøke mange skoler det kommende året (2019) Han vil søke etter det som virker, hva som gir resultater og hva som preger de skolene som lykkes i kampen mot mobbing.

Det satses derfor på læringsmiljøprosjekter som skal hjelpe skolene til å forebygge mobbing. De som jobber i skolen skal være trygge tilstedeværende voksne som aktivt griper inn når de ser situasjoner som kan være krenkende for det enkelte barn. Lærerne skal arbeide kontinuerlig med forebyggende tiltak i klassemiljøet og med enkelt elever.

Samtidig har myndighetene de senere årene sendt klare signaler om at det er de faglige resultatene som teller, og at disse resultatene vurderes relativt, i konkurranse med andre land og skoler. De signalene som sendes gjennom den offentlige og politikerstyrte debatten går altså klart i retning av en prestasjonsorientert målstruktur, og det er all grunn til å tro at denne debatten gradvis endrer skolens målstruktur, (Skaalvik & Skaalvik, 2011). De spør om fag og resultatfokus i norsk skole gått på bekostning av mellom- menneskelige relasjoner og utvikling av sosial kompetanse? Det er en selvmotsigelse i signalene fra det offentlige, at vi både skal få gode resultater og være mobbefri.

Samtidig opplever vi at elever med behov for spesialundervisning øker, dette skjer i takt med de mål og forventninger det enkelte barn skal mestre i fremtiden, både faglig og sosialt. Disse utfordringene gjør at det er behov for flere lærere, spesialpedagoger og voksne som er genuint opptatt av barns utviklingsmuligheter. Hvis det kuttes i lærerårsverk vil det ramme de svakeste elevene i skolen, de med behov for spesialundervisning. Når lærere er syke, brukes ofte spesialpedagogene til vikar, fordi det ikke er nok lærere til å dekke vikarbehovet.

Forslagene i fagfornyelsen (ny læreplan for skolen, 2020-2021) viser at regjeringen sikter mot mer dybdelæring og bedre forståelse i fagene. I arbeidet med fagfornyelsen er begrepet livsmestring nevnt. Vi har en tro på at livsmestring vil endre betydningen av dannelsesbegrepet og mer mot allmenndannelse. Vi håper at livsmestring kan knyttes til begrep som selvfølelse, empati og selvkontroll, og at begrepet livslang fremstår mer som et overordnet begrep som tidligere. Vi håper fagfornyelsen vil være med på å endre oppfatningen og viktigheten av sosiale ferdigheter i skolen og bekjempelse av mobbing.

For å få tid og mulighet til dette arbeidet trenger vi flere lærere, ikke færre!