En nær og praktisk skole

Leserinnlegg

Skolen blir dårligere av at vi jager etter å teste, måle og rangere. Senterpartiet ønsker en mer praktisk skole, som faktisk gir elevene rom til å vokse og utvikle seg på egne premisser. Det er ikke bare det som blir testet i nasjonale prøver som betyr noe. Motivasjon i praktiske utfordringer må det også være rom for. Forskningen er helt klar: for at flere skal lykkes i utdanningsløpet, må vi ha mer lekbasert læring i barnehagen, og de sosiale og emosjonelle egenskapene må få spire og utfolde seg i løpet av skolegangen. Både praktiske og teoretiske ferdigheter skal bli stimulert i skolen.

Lærernes og skoleledernes tid blir bundet for mye opp til resultater framfor enkeltelever. Handlingsrommet og lokalt skjønn blir overkjørt av normer, krav og byråkrati. Tid og midler må i mye større grad gå til elevene, skolene og lærerne – i deres praktiske og faktiske hverdag. I årets statsbudsjett er det få store nyvinninger, Kunnskapsdepartementet ikke er budsjettvinner hos regjeringa i år. Senterpartiet villet hatt utviklingen av Skole-Norge i en langt mer ambisiøs retning. Nyttårstaler må bli fulgt opp av handling, i motsetning til slik Solberg og dagens regjering gjør.

Det starter med de yngste barna og elevene. Senterpartiet la fram sitt alternative statsbudsjett med full finansiering av økt bemanning i barnehagene. Vi har videre store forventninger til gjennomgangen av 6-årsreformen, som Stortinget har bedt regjeringen om. Skolestarten og overgangen til skolegangen skal være gradvis og motiverende. Mer motivasjon og skoleglede tror vi også kommer ved mer fysisk aktivitet i skolen. I tillegg, mener vi leirskolen, med friluftsliv og en annerledes skoleuke, er så viktig at vi vil innføre tilskudd til leirskoleopplæring for alle elever. Her har dagens regjering motvillig gått med på å gjøre endringer, fordi flertallet i Stortinget ønsker det.

Viktig i den praktiske hverdagen er også flere helsesøstre, helsebrødre og spesialpedagoger. Senterpartiet la inn forslag om nesten 4 milliarder kr ekstra til kommunene. Dette for å gi et større handlingsrom for kommunene, og mulighet for flere lærere og ressurser i skolen. Det er behov for investeringer i laget og utstyret rundt eleven, og kommunene må ha økonomiske muskler til å få dette til. Vi kan ha aldri så store ambisjoner for nye læreplaner og større lærertetthet, som nå er på vei, men det hjelper lite dersom kommunene og skoleeierne ikke har økonomi til å innfri. Kommunene må dessuten ha midler til å finansiere økt bemanning og vikarbruk, når de får pålegg om etter- og videreutdanning av lærerstaben. Regjeringas svar er kommunereform og ny organisering, lik keiserens nye klær.

Kommunene må få overført midler til å innfri kravene som blir stilt. I stedet for å vise kommunene tillit, har tvang blitt brukt til å få igjennom regjeringas vilje. I årets kommune- og fylkestingsvalg har vi muligheten til å få mer Senterparti-politikk lokalt. Dette sikrer nærhet til beslutningene som berører skolen, og videre arbeid for å gjøre skole mer praktisk.