Fiskeriminister Harald T. Nesvik svarer Toine C. Sannes:

– Strengere regler for bruk av lusemidler

– Fiskeripolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Nordland, Toine C. Sannes er på ville veier når hun påstår at jeg nå åpner for å dumpe lusegift i Lofoten og Vesterålen, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.
Leserinnlegg

Tvert imot har vi nå strammet inn reglene for hvor vann med legemidler mot lakselus kan tømmes. Vi innførte 2017 forbud mot tømming av lusebehandlingsvann fra brønnbåter i eller i nærheten av reke- og/eller gytefelt. Nå innfører vi forbud også mot å behandle mot lakselus i merd i oppdrettsanlegg som ligger i eller i nærheten av slike reke- og/eller gytefelt.


 

– Stor usikkerhet knyttet til spredning

Høringen har vist at det er svært delte meninger om hvor stor miljøpåvirkningen er, og stor usikkerhet knyttet til spredning av lusemidlene. Men det har kommet opp så mange bekymringer knyttet til påvirkningen av reker og torskeyngel, at det ville vært feil å ikke gjøre noe. Jeg har i min vurdering sett på alle innspillene som kom, og konkludert ut i fra det. Endringene som jeg nå innfører er gjort på grunnlag av en føre-var tilnærming. Nå pågår det intens virksomhet for å verifisere disse bekymringene.

Dagens kunnskap tilsier at utslipp av legemidler vil ha kortvarige negative effekter på andre arter enn lakselus. Selvsagt vil stoffene virke på andre små krepsdyr i anleggenes umiddelbare nærhet, men det foreligger ingen dokumentasjon på at reduksjon i rekefangstene kan tilbakeføres til behandling mot lakselus. Havforskningsinstituttet har undersøkt reker fra slike tilfeller og har ikke kunnet påvise rester av lakselusmidler. Undersøkelser for å se om det er noen sammenhenger fortsetter.

Forbud for 430 av 1.052 lokaliteter

Vi har 1.052 lokaliteter for lakseoppdrett langs kysten. Forbudet som nå er iverksatt, innebærer at det ikke lenger er lov å badebehandle mot lakselus i 430 av disse 1.052 anleggene. Her må badebehandlingen foregå i brønnbåt og brønnbåten må gå vekk fra anlegget og reke/gytefeltene for å slippe badebehandlingsvannet. Toppåret for badebehandlinger var 2014. Da ble det foretatt 2.801 badebehandlinger i merd eller i brønnbåt. I 2017 ble det foretatt 352 badebehandlinger med lusemidler i merd eller brønnbåt.  Fra 2014 til 2017 har det altså vært en reduksjon i badebehandlinger på 87 prosent. Reduksjonen ser ut til å fortsette, da det fram til september i 2018 var foretatt 158 badebehandlinger i merd eller brønnbåt.

– Det er ikke fritt frem

Noen tror de endringene jeg her har gjort, gjør at det nå blir fritt frem å slippe badebehandlingsvann i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er feil. Det er ikke fritt frem å slippe badebehandlingsvann i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, eller i andre gyteområder langs kysten for den saks skyld. Det har det heller ikke vært siden 1998.

Da ble det innført krav i regelverket som pålegger oppdrettere å vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø, og iverksette tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning ved bruk av legemidler (inkl. lakselusmidler) og kjemikalier. Det er utarbeidet en veileder om miljømessig forsvarlig utslipp av badbehandlingsvann fra brønnbåt, og en tilsvarende veileder for utslipp fra oppdrettsanlegg er under utarbeidelse. 

Med dagens kunnskap, er det ikke aktuelt å innføre noe totalforbud mot bruk av lakselusmidler, som enkelte har tatt til orde for. Oppdrettsfisk kan få for mye lus og de kan bli syke. Når dyr blir syke, må de behandles. Dersom vi tar den enkle og populistiske varianten å forbyr utslipp av kjemikalier, så vil i mange tilfeller også forby behandling mot ulike sykdommer. Det forstår de fleste er urimelig.