– Hva er et stort nok fagmiljø for å drive en god skole?

Leserinnlegg

I plan for fremtidig skolestruktur i Sortland kommune 2019-2034, har rådmannen i alternativ 4b foreslått å legge ned alle bygdeskoler. Det skal bygges en stor barneskole på Sortland og en 1-10 skole på Hinnøysida, dessuten beholde Sortland Ungdomsskole som den er.  Ved Sortland barneskole har vi gjort oss noen tanker om hvordan skolehverdagen vil bli for voksne og barn om det blir en dobling av elevtallet og antall voksne ved skolen.

 I alternativ 4b under spørsmålet om kostnader til drift og vedlikehold bygg/nybygg, vises det til at Sortland barneskole og Holand barneskole anbefales erstattet med nye skolebygg selv med dagens skolestruktur. De som kjenner til Sortland barneskole, er vel ikke i tvil om at skolebygningen til Sortland barneskole er klar for oppgradering eller nybygg. De fysiske arbeidsforholdene er ikke tilfredsstillende hverken for elever, lærere eller pedagogiske medarbeidere. I plan for fremtidig skolestruktur stilles det spørsmål om i hvilken grad alternativ 4b gir muligheter for tilstrekkelig profesjonsfellesskap for utvikling og samarbeid.

Vi mener at vi med dagens størrelse på Sortland barneskole kan ha gode profesjonsfelleskap for utvikling og samarbeid. Vi har dessverre større begrensninger i de fysiske forhold med egne arbeidsrom og mulighet for å snakke uforstyrret sammen. Profesjonsfelleskap med 3-4 lærere på hvert trinn er stort nok for gode pedagogiske samtaler. Vi synes vi har et godt fagmiljø her, men vi synes det blir for stort om vi slås sammen med Lamarka/Holmstad/Holand. Hva er et stort nok fagmiljø for å drive en god skole?  Nærheten til eleven og å klare å se eleven er vår kjepphest. Hvordan kan vi ivareta § 9A med større skole?

I planen sies det mye om hva som forventes er kvalitet i skolen. Det stilles spørsmål om i hvilken grad legger alternativet til rette for at Sortland skolen skal kunne innfri nasjonale og kommunale krav/forventninger/mål for kvalitet i skolen.

Selvsagt skal det stilles krav og forventninger til skolene, men som lærerprofesjon er vi også opptatt av hva som oppleves som kvalitet hos den enkelte elev/elevperspektivet.

 Kan kvalitet være å skape fellesskapsfølelse og samhold (vår skole) og gode relasjoner til de voksne? Hva vil dobling av elevtallet ha å si for relasjoner mellom elever og aldersblanding? Klarer vi å ha fellestanker om hvordan vi gjør ting på vår skole om vi blir 600 elever? Er det mulig å få til en skoleforestilling for hele skolen? Disse spørsmålene har vi gjort oss noen tanker om ved Sortland barneskole. Vi mener at det er viktig med to barneskoler i sentrum.

Vi må se på hvordan vi har det her hos oss ikke hvordan de gjør det i større byer, lærertettheten blir ikke større om vi får en større skole.. I en artikkel i Utdanningsnytt (2018) sier Tor Anders Råbu, nestleder i Utdanningsforbundet Vest Agder, at ordet kommune kommer fra det latinske ordet communis, via det franske ordet commun, som betyr felles. I den grad noen kan påberope seg å eie skolen, må det være fellesskapet, det vil si innbyggerne i den aktuelle kommunen. Riktignok har de valgt seg noen politikere, som igjen har en administrasjonen, men verken politikerne eller administrasjonen eier skolen. De forvalter den på vegne av fellesskapet, nemlig innbyggerne. Med dette håper vi politikerne vil ta gode og grundige valg, som vil gagne barn og unges fremtidige skole i Sortland.