«SV vil ha lik behandling av leietakere»

Det begynner å bli et mønster at Rødts Christoffer Ellingsen rykker ut med refs fordi jeg som kommunestyrerepresentant har tillatt meg å fremme, argumentere for og endatil få flertall for forslag som Rødt har vært uenig i.
Leserinnlegg

I hans innlegg på VOL 4. juni handler det om driftsutvalget i Sortland. Ellingsen satt som vanlig på tilhørerbenken da utvalget på mandag behandla sak om husleie i kommunale omsorgsboliger. Et forslag fra Rødt ble nedstemt til fordel for rådmannens innstilling. I tillegg ble et tilleggsforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV enstemmig vedtatt. Også Rødt stemte for tillegget.


 

Det forteller litt om Ellingsens metode at han gjør det til et poeng at jeg hadde ordet først under debatten i driftsutvalget. At jeg brukte lang tid, søker han også å gjøre et poeng ut av. Litt forunderlig at dette kommer fra en kommunestyrerepresentant som gjennom fleire valgperioder har trona på suveren førsteplass i bruk av taletid.

Også denne gangen er det SV Ellingsen har blinka ut som skyteskive. At alle partia minus Rødt, var enig med SV, er uinteressant for ham.

 Sortland kommune har mange omsorgsboliger. På Kjempenhøy. På Lamarktunet. I Margrethe Wiigs veg. I Parkvegen.

Rødts forslag var at kommunen skulle sette ned husleia på Kjempenhøy. De andre partia ville likebehandle leietakerne i alle omsorgsboligene. Og da ved å bruke og styrke den kommunale bostøtteordninga. På den måten vil man nå alle leietakere som ikke har tilstrekkelige egne midler til å betale husleia. For det er ikke slik - som Rødt prøver å gi inntrykk av, at leietakerne på Kjempenhøy, nødvendigvis er i en dårligere økonomisk stilling enn de som bor i de andre omsorgsboligene.

Det er ikke nok å fokusere på husleia isolert. Det må også ses hen til hvilken inntekt og formue leietakerne har. Inntektsnivå og eventuell formue har direkte betydning for hvilken evne man har til å tåle ei gitt husleie.

Husleia på Kjempenhøy er fastsatt på samme måte som husleia i de andre omsorgsboligene. Det er kostnadene til bygging og drift/vedlikehold som bestemmer leia.

Den gjennomsnittlige husleia på Kjempenhøy var i 2009 kr. 9.464 pr mnd. I dag – ti år seinere – er samme leia på kr. 11.556. Det utgjør ei økning på 22 %. Husleia er ikke økt utover endringa i konsumprisindeksen.

Ei økning på 22 % i løpet av denne 10 års perioden, er vesentlig lavere enn den prisøkninga for andre boliger i samme periode. Prisen på brukte boliger i Nord-Norge økte med ca. 80 % i samme periode.

Det således ikke ei urimelig husleieøkning som har gitt utfordringer. Hovedutfordringa er at den statlige bostøtteordninga er stramma sterkt inn.

Unge uføre, som er typiske boboere på Kjempenhøy, har en uføretrygd på  ca. kr. 290.000. En minstepensjonist, som er en typisk beboer i omsorgsbolig på Lamarktunet, har en pensjon på litt i underkant av kr. 200.000. En inntektsforskjell på vel 90.000 gir også ulik økonomisk evne til å betale husleie.

Vedtaket i driftsutvalget legger til rette for at begge disse gruppene av leietakere settes bedre i stand til å betale sine husleier.

Det er en solidarisk politikk som jeg ikke skjemmes over å ha vært med på å vedta.