«Andøya – Evenes = kampfiksing?»

Leserinnlegg

Fotball-laget på Andenes spiller i 4. divisjon. Skulle de få besøk av Molde til cup-kamp, ville nok selv de mest ihuga supporterne på øya gardere med B på tippekupongen. Satsing på oddsen med hjemmeseier 10-0, ville gi rekordutbetaling om det skulle slå til. Samtidig ville et slikt resultat naturlig nok straks føre til sterke spekulasjoner om kampfiksing.

Om Andenes IL ikke figurerer helt på øverste nivå i fotball, kan Andøya skilte med en flystasjon i den absolutte verdensklasse. I konkurranse med hvilken som helst norsk flyplass ville den lett slå dem ned i støvlene. Overført til fotballspråket kan man trygt si at 10-0 mot erkerivalen Evenes slett ikke ville være et oppsiktsvekkende resultat, ikke fordi Evenes er spesielt dårlig, men fordi Andenes er så fenomenalt god.

Av hensyn til eventuelle lesere med flyskrekk iler jeg til med en forsikring om at det ikke er farlig å reise til Evenes. I likhet med mange andre norske lufthavner er det imidlertid ikke til å komme forbi at den har sine utfordringer og operative begrensninger. Norge er et land fullt av fjell og noen av dem ligger rundt Evenes. Høydedrag i umiddelbar nærhet av ei flystripe har en lei tendens til å skape turbulens når det blåser. På Evenes er dette særlig gjeldende med vind fra sørvest til nordvest hvilket betyr sidevind som i seg selv er en utfordring, spesielt på glatte rullebaner.

Til de nye maritime overvåkningsflyene er det på Evenes planlagt et digert hangarbygg like vest for landingssonen i sørenden av banen. En del røster har hevet seg i bekymring for at et slikt bygg vil føre til ytterligere turbulens ved innflyging fra sør. Heller ikke det ser ut til å rokke bestemmende myndigheter.

Vi flygere kjenner godt til slike fenomen hvor hindringer i vindens vei tett på banen skaper eller forsterker et værmessig problem, eksempelvis i København ved vest-nordvestlig vind. I flate Danmark er mekanisk turbulens skapt av topografi så godt som fraværende, men rett til høyre for landingssonen til bane 22L står det hangarer. Ved sidevind fra nevnte retning skaper disse en svært merkbar turbulens helt lokalt idet vi skal lande. På Kastrup er likevel ikke dette noe problem. Hvis sidevinden og da også turbulensen blir sterk, brukes nemlig ei stripe på tvers, bane 30, en velsignelse ved nevnte værforhold.

Andøya har allerede en 1.671 meter lang tverrvindbane som enkelt kan forlenges om det i det hele tatt er nødvendig. Avgangs- og landingsdistanse reduseres jo ved motvind. Merkelig nok har den utbygginga blitt stilt som forutsetning, mens det på Evenes ikke engang er mulig å bygge en kortbane på tvers. Litt flåsete sagt må den i tilfelle legges på bruer og gjennom tuneller i det kuperte landskapet. For å rulle ut asfalt innover flate marka og/eller mot sjøen på Andøya er det presentert en astronomisk prislapp for noen skarve meter, et regnestykke som umulig kan henge på greip. For Evenes sin del er det derimot vanskelig ikke å mistenke kraftig underkalkulering. Budsjettsprekk minst på linje med andre prosjekter i Forsvaret burde ikke komme som noe sjokk.

Evenes-området har gjerne flottere fjell, men det kan altså ikke herske tvil om at Andøya med hav på tre kanter har klare operasjonsmessig fortrinn. Slike omgivelser gir naturlig nok rom for innflygingssystemer med høyere presisjon og lavere landingsminima. Skulle teknologien bli slått ut, vil det også være langt lettere for returnerende patruljefly å foreta nedstigning gjennom skydekket over havet for så visuelt å ta seg ned på banen fremfor en manøver mellom åser og fjell.

Andøya er allerede en fullt operativ flybase med alt av infrastruktur og rikelig med arealer til eventuelle utvidelser, uten begrensninger av hensyn til verneområder som på Evenes. Gjennom 60 år har de bygget opp et enestående fagmiljø og har utført sitt samfunnsoppdrag på en utmerket måte. Her er det også en parallell taxebane som kan erstatte hovedbanen dersom den skulle bli satt ut av spill. På Evenes ligger denne for nær terminalen til slik bruk. Her skal altså kampfly med skarpe våpen og sivil trafikk operere i trang samrøre.

En kikk på kartet burde i seg selv være nok til å avgjøre enhver lokaliseringsstrid. ANX, selveste kronjuvelen av våre flyplassen, ligger som om det skulle være i baugen på et hangarskip ute i havet nærmest de områder flyene skal overvåke. Hvilken fornuft er det i å bruke milliarder på å bygge opp igjen alt dette på nytt lenger unna operasjonsområdet på et sted som ved enhver objektiv vurdering burde bli funnet mindre egnet? Etter en drøy mannsalder og fortsatt aktiv tjeneste bak spakene har i hvert fall undertegnede i luftfarts-/militærmiljøet ennå til gode å møte en eneste kjeft som klarer å finne et bedre egnet sted enn Andøya som base for maritim overvåkning.

«Kraftsamling» er et ord som har blitt brukt for å legitimere konsentrasjon av virksomhet på Evenes. Under blå-blått styre skal jo Gud hjelpe meg til og med Forsvaret sentraliseres, men når ble det god militærstrategi å legge alle eggene i en kurv? Argumentet om at det er penger å spare på løsninga med en base, faller også når det viser seg at krav fra våre allierte gjør det nødvendig likevel å opprettholde en beredskapsbase på Andøya.

Stortinget skal snart bevilge milliardene til Evenes-prosjektet, blant annet til ovennevnte hangar. Høyre med Erna, Bakke-Jensen og Hårek Elvenes i spissen er det neppe mulig å snu. Tiltagende tendenser til sprik i regjeringa om bompenger, pelsdyr og annet burde gi håp om at Venstre og KrF igjen kunne hevde sitt primærstandpunkt som er å beholde MPA på Andøya, men så var det AP.

Der er det nok mange som river seg i håret over det som skjer. Bøygen synes å være Støre og Huitfeldt og en streng partipisk, men nå må noen også der tørre å sette hardt mot hardt og si stopp! Et så vanvittig sprøtt og dyrt vedtak kan bare ikke gjennomføres. Det blir et 0-10-tap. Selvfølgelig bør man da være forsiktig med å insinuere kampfiksing, men det vil i hvert fall bli en gedigen bortebom.