«Sammen for Sortland»

Leserinnlegg

Det har vært en lang valgkamp for noen hver: Velgerne har fått ørene tutet fulle av argumenter om hvorfor det ene eller det andre er genialt eller idiotisk.

Avisene har trykket leserbrev til trykkpressen og harddisken har fått hikke. Politikerne har sprunget fra det ene til det andre med en konstant nervøsitet for å gå glipp av en mulighet til å få en sjanse til å overbevise om at akkurat deres parti er selve jordbærkremen i bløtkaka. Det har som vanlig vært spennende, interessant, krevende, utmattende og ikke minst viktig.

Valgkamp er nemlig noe av det viktigste som finnes! Vi snakker ofte om valgdagen, og understreker at det å gi din stemme er kjernen i demokratiet, men det er ikke hele sannheten. For hva ville skjedd hvis vi ikke hadde valgkamp? Hvis du aldri fikk høre politikerne bryne sine argumenter mot andres? Hvis du ikke fikk vite hva som stod i programmet til de forskjellige partiene, og ikke kunne spørre dem, for det var ingen som stod på stand på torget?

Faktum er at uten valgkampen ville selve stemmen din vært meningsløs. Ditt valg ville vært tuftet på tradisjon, intuisjon, tilfeldigheter eller dagsform. Alle disse tingene spiller inn når vi velger parti, men trangen til å følge første innskytelse blir holdt i ørene av fornuften, og fornuften trenger informasjon. Vi må ha ytringsfrihet i form av valgkamp, for å kunne gjøre kvalifiserte valg. Selv om alle, undertegnede politikk-nerd inkludert, nå er lei av valgkamp, har vi ikke lov å ønske den vekk, for den er livsviktig.

Fra utsiden kan politikken se aggressiv og ufin ut. Det kan virke som politikerne er konstant i tottene på hverandre, og med alle følelsene som flyr kan man tenke at vi genuint ikke liker hverandre, men sånn er det ikke. De aller fleste kommer godt overens, og det kan oppstå de mest uventede vennskap i politikken. Det er f.eks. fullt mulig for en SVer å like en Frper, det vet jeg, for jeg liker opptil flere. Selv om vi som stiller til valg er uenige om hvordan ting skal gjøres, og noen ganger også om hva som skal gjøre, er vi skjønt enige om at lokalpolitikk er viktig.

Vi som står på liste har ingen forventninger om noen belønning. Svært få politikere kan leve av politikken, og ingen blir rik av den. Det er også relativt sjelden man for skryt, men sånn er det i de fleste jobber, så det er ikke spesielt synd i politikere. Noen ganger får vi kjeft i sosiale medier, men det er flere grupper som er langt mer utsatt enn politikere. Og noen ganger får vi helt overraskende en klem fra en fremmed som er glad for å ha blitt sett, og som syns at det vi har sagt var viktig. Sånne øyeblikk gjemmer vi som ekstra flott steiner i et lite skrin i sjelens barnerom, for de er uvurderlige.

Uenighet til tross, så er det en ting alle vi som står på liste i Sortland er enige om. Marthe, Kamilla, Tove-Mette, Karl-Erling, Thomas, Egil, Freddie, Toine og jeg stiller oss alle til disposisjon for å få en bedre kommune. Vi ønsker alle sammen levende bygder, et sterkt næringsliv, gode skoler, et godt miljø, sentrumsutvikling og vekst i folketallet. Vi vil at innbyggerne skal leve gode, verdige liv, med trygge omgivelser og velferdstjenester som sikrer oss når behovene melder seg.

Ikke én av oss ønsker innbyggerne problemer, utfordringer eller ulemper. Vi er egentlig en merkelig blanding av strateger og drømmere. Alt dette er nødvendig er for å holde ut de tusenvis av sidene med sakspapirer vi har sagt ja til å lese de neste årene. Det er nødvendig for å holde motivasjonen når møtet går på overtid og vi har kuttet rundstykkene for å spare penger. Det er nødvendig for klare å yte på det høye nivået folk i Sortland fortjener at vi yter.

Denne likheten mellom oss som tar på oss politiske verv gjør at jeg har den største respekt for dem, alle sammen. Jeg ser fram til å møte dem til vennlig debatt fra talerstolen i kommunestyret, og til å fortelle avisen om det når de tar feil. Jeg ser til og med fram til å bli korrigert selv, for det er sånn man vokser, både som menneske og politiker. For min egen del kan jeg si det er svært sjeldent jeg ikke kjenner snev av tvil når jeg bestemmer meg for hva jeg syns. Alt kan alltid bli bedre, inkludert mitt eget partis politikk.

Med alt dette som bakgrunn vil jeg takke innbyggere, journalister og medpolitikere for en god og redelig valgkamp der vi stort sett har behandlet hverandre med respekt. Ikke minst har vi behandlet velgerne med respekt, og gjort det vi kan for å vise fram politikken vår. Det har vært slitsomt, men det har også vært veldig fint. Jeg ser fram til de neste fire årene med dere, og jeg vet det blir verdt det, for vi er her av samme grunn: For å skape et bedre Sortland sammen."