«For Eidsfjord Sjøfarm AS er det helt avgjørende å forholde oss til de planer, regelverk, søknadsprosesser og det forvaltningssystemet vi har til enhver tid»

Leserinnlegg

Det har vært skrevet mye om at Eidsfjord Sjøfarm (ES) ikke har fulgt spillereglene i forkant og underveis i prosessen fram til søknad om ny lokalitet Holand lå på bordet hos Nordland Fylkeskommune. Dette mener vi er på tide å kommentere.

Sortland Kommune startet jobben med å rullere arealplanen, inklusive sjøområdene, noe som alle kommuner er pålagt til å gjennomføre. Det ble fra kommunens side invitert til å komme med innspill på områder som kunne være egnet til blant annet næringsrelatert aktivitet. ES med mange andre ble invitert til allmøte i kommunestyresalen. Der fikk vi en redegjørelse for prosess og saksgang. I tillegg arrangerte kommunen underveis i prosessen bygdemøter hvor de redegjorde for hva som skulle være med i en plan som gjelder for land og sjøareal. Der var også akvakultur tema som det måtte settes av plass til.

 Når det gjelder å informere gikk kommunen/arealplanlegger langt utover hva som er påkrevd i en slik prosess, nettopp for å sikre seg å nå ut til flest mulig. Etter vårt syn en meget ryddig og inkluderende måte å presentere et planarbeid på.

 Fra fylkeskommunen ble det i ettertid gitt tilbakemelding om at Sortland kommune satt av for lite areal for sjørelatert aktivitet/virksomhet. ES foreslo flere områder som vi mente kunne være egnet for havbruk og annen akvakulturrelatert aktivitet, deriblant ved Holand. Dette ble sendt inn til kommunen tidlig i prosessen og ikke på et senere tidspunkt som det antydes i innlegget fra Rødt. Det at partiet Rødt insinuerer at ES og kommunen har stukket hodene sammen og planlagt anlegget bak ryggen på innbyggerne faller på sin egen urimelighet. 


Fylkeskommunen er ansvarlig for tildeling av nye lokaliteter, i etterkant av at søknaden har vært til høring hos kommune, og behandlet av Fylkesmannen, Mattilsynet og Kystverket. Søknaden er fortsatt til behandling hos Nordland Fylkeskommune, men er ferdig behandlet av sektormyndigheter.

Fylkesmannen har innvilget utslippstillatelse, med følgende merknader:  

  • B-undersøkelser utføres i henhold til NS 9410 etter akvakulturdriftsforskriften
  • Overvåking av resipienten i form av C-undersøkelse i henhold til NS 9410. Neste undersøkelse skal gjennomføres ved enden av førstkommende produksjonssyklus i henhold til krav i standarden. 
  • Hydrografimåling på dypeste stasjon i Sortlandsundet før oppstart
  • Kartlegging og eventuell overvåking av løstliggende kalkalger vest og sørvest for lokaliteten
  • Tidsbegrenset MTB (maksimalt tillatt biomasse) på 3120 tonn fram til 31.08.2025

Kommentar til kulepunkt over, hvor Fylkesmannen utdyper merknadene;

  • B-undersøkelser ligger som et krav i forhold til akvakulturdriftsforskriften og gjelder for alle lokalitetsetableringer.
  • C-undersøkelse er også et krav som gjelder for alle lokaliteter.
  • Hydrografimåling i selve anleggsarealet for C-delen av forundersøkelsen. Siden det ikke er spesifisert i krav til forundersøkelsen i NS 9410:2016 at slike målinger skal gjennomføres,godtar Fylkesmannen målingen, men pålegger samtidig at det gjennomføres hydrografimåling ved dypeste C-stasjon før oppstart av produksjon i anlegget
  • Det skal gjennomføres en kartlegging av løstliggende kalkalger i området innenfor og sørvest for lokaliteten. Kartleggingen skal foregå med ROV langs transekter angitt av Fylkesmannen
  • Fylkesmannen vurderer ikke søknader over 3120 tonn biomasse, men dersom erfaringen under drift viser seg å være akseptabel kan selskapet søke permanent tillatelse på 3120 tonn eller utvidelse, er tåleevnen ikke akseptabel for dette nivået vil grensen bli på 2340 tonn etter 31.08.2025.

Fiskeridirektoratet utarbeider statistikk med basis i innsendte data på lokalitetsovervåking. Denne viser at over 90% av nesten 600 lokaliteter som ble undersøkt i 2018 hadde tilstand God eller Meget god. Vi er underlagt et omfattende kontollregime på alle våre lokaliteter og er vant til å forholde oss til slike pålegg. Vi som alle andre er opptatt og avhengig av at tilstanden i og rundt lokalitetene er tilfredsstillende. Grunnlaget for en god og bærekraftig produksjon er avhengig av optimale miljøforhold. Dette er enkel og elementær lærdom i all biologisk produksjon. Enhver form for industriell aktivitet gir som regel et fotavtrykk. Det som er et faktum er at ingen annen form for produksjon av animalsk protein slipper ut mindre CO2 enn oppdrett i åpne merder i sjø. 


Produksjon av laks i åpne merder kontra annen matproduksjon har det laveste CO2-avtrykket, den høyeste fôreffektiviteten, det er ingen antibiotikabruk, og praktisk talt heller ingen bruk av kjemiske lusemidler lenger. Norsk havbruk er en eventyrlig suksesshistorie basert på subsidiefri matproduksjon i høykostlandet Norge. Det har skapt ny giv og nye arbeidsplasser rundt om i distriktene, ikke bare for de som er direkte tilknyttet oppdrettsanleggene, men også for mange bedrifter som indirekte jobber mot denne næringen.

I Vesterålen er vi i den heldige situasjonen at vi har flere lakseslakteri og ikke minst to flotte fôrfabrikker. Disse etableringen sikrer oss viktige industriarbeidsplasser som er helårlige. Slik vi har forstått de lokalpolitikerne vi møter, er disse arbeidsplassene av meget stor verdi for utviklingen i vårt distrikt. Da må man også ha med seg at forutsetningen for disse aktivitetene er at vi produserer det råstoffet som skal til for å opprettholde denne industrien. Gode lokaliteter som drives bærekraftig er en helt klar forutsetning.


For Eidsfjord Sjøfarm AS er det helt avgjørende å forholde oss til de planer, regelverk, søknadsprosesser og det forvaltningssystemet vi har til enhver tid. At dette av og til utfordrer oss, kan virke rigid og kompliserende er helt klart. Men, det sikrer at ingen har mulighet til verken å koke hodene sammen eller gå bak ryggen på noen. Det er vi svært fornøyd med, og sikrer vår integritet i vårt daglige virke med å utvikle de aktiviteter vi er engasjert i.