«Kraftfeil vil ramme unge og eldre»

AREALER Sander Delp Horn (til venstre) og Jarl-Håkon Olsen.  Foto: Pressebilde

Leserinnlegg

Kraftskatteutvalget har lagt frem sin rapport og forslag til finansminister Jensen (FrP) om hvordan det skal bli enklere for vannkraftselskapene å gjennomføre lønnsomme investeringer. Behovet for mer klimavennlig strøm er økende og den norske vannkraften vil være en viktig del i arbeidet mot nullutslippssamfunnet. Nordland spesifikt vil ha behov for mer energi til industri og arbeidsplasser i hele fylket. Å se på hvilke tiltak som kan føre til flere utbyggelser, effektivisering av strømforbruket og tilrettelegge for nye investeringer er derfor i utgangspunktet positivt.


Forslaget fra utvalget innebærer å fjerne ordningen med konsesjonskraft (Strøm som kraftverket må gi til lokalbelysning og småindustri), konsesjonsavgift (avgift for å bruke fellesskapets ressurser) og at produksjonsmidler, produksjonsinstallasjoner og verdien av fallrettighetene ikke skal inkluderes i beregningen av eiendomsskatten. Utvalget ønsker heller å endre den statlige grunnrenteskatten som vil øke statens inntekter. Kort oppsummert kuttes inntektene fra kraftkommunene for å sende pengene til staten.


Både kraftkommunene og kraftbransjen har allerede påpekt at forslagene er feil medisin og vil ikke føre til at næringen vil kunne gjennomføre de lønnsomme investeringene som er tiltenkt. De påpeker at utvalget har ignorert det største hindret for nye investeringer: Den statlige grunnrenteskatten. Dermed klarer utvalget både å ikke gi gode nok forutsetninger for nyinvesteringer, men også å gjøre nyinvesteringene vanskeligere. Likevel gir finansministeren positive signaler til forslaget i et intervju med Aftenposten (30.09.19).   


Samlet sett vil dette føre til en inntektsreduksjon på ca. 450 millioner kr for kommuner i Nordland og for enkelte småkommuner vil dette ha svært stor betydning. Dette vil åpenbart ha dramatiske konsekvenser for kommunene som vil måtte kutte i budsjettene sine. De som først og fremst vil føle konsekvensen av dette forslaget vil være unge og eldre i distriktene. Dyre, men viktige tjenester som barnehage, barnevern, skole og eldreomsorg vil naturligvis få reduserte midler. Resultatet av forslaget vil dermed ikke bare være få nyinvesteringer, men også færre lærere i skolen og helsepersonell i sykehjemmene.


Utvalget forsvarer sitt forslag med at regjeringen kan muligens øke øremerkede overføringer over statsbudsjettet til kraftkommunene tilsvarende kuttet i kraftinntekter. Dette argumentet fremstår som uten kontakt med realiteten i møte med dagens regjering. I årets statsbudsjett foreslår nemlig regjeringen i realiteten å kutte i kommunens inntekter. Kostnadsøkningen for kommunene fra 2019 til 2020 er på 3.1%, mens økningen i frie midler til kommunene er bare 2.1%. Dermed holder ikke regjeringen takt med økningen i kostnadsnivået som betyr i praksis reduserte midler til kommunene. Hvis regjeringen ikke klarer å holde takt med bare kostnadsnivået i gode tider, hvilke garantier har kraftkommunene for å få refundert sine tapte kraftinntekter i årene fremover? Det er dessverre mer sannsynlig at kraftinntektene som vil bli sendt til staten spres utover i statsbudsjettet og kraftkommunene vil ikke få en reell refusjon av sine tapte inntekter.


Det hele blir enda mer kontraproduktivt når vertskommunene, fagforeningene og bransjen er enige i målet om nye investeringer og prinsippet om at det skal legges igjen verdier der kraften produseres. Når Energi Norge, NHO, LO og kraftkommunene er så enige er det verdt å lytte. Regjeringen må legge rapporten i skuffen og begynne arbeidet på nytt. Vi vil anbefale nærmere dialog med bransjen og kommunene for å utarbeide et forslag som faktisk vil føre til nye grønne investeringer i hele landet, uten å gå på bekostning av lokalsamfunnene.