«Noen greiner sager man bare ikke av»

Jim Roger Nordly.  Foto: Geir Bjørn Nilsen

Leserinnlegg

Nordland Fylkeskommune vurderer å legge ned studietilbudet Fiske og Fangst på Vestvågøy. Forslaget er så ufornuftig at en faktisk gjennomføring er bortimot utenkelig.

Jeg velger å tro at dette forslaget er som et arbeidsuhell å regne, av en eller annet fylkeskommunal byråkrat. Selvsagt kan vi ikke legge ned Fiske og fangst.

Næringslivet i Nordland går fantastisk godt om dagen, og vi setter stadig nye rekorder hva gjelder verdien av eksporterte varer og tjenester. Nordland fylke eksporterte i 2018 for 28,6 milliarder kroner. Det utgjør 117 000 kroner per nordlending. Til sammenligning eksporterer Oslo-borgeren for 11 000 kroner.

Suksessen skyldes selvfølgelig i all hovedsak fiskeri og havbruk. Hvis der er noe vi skal satse på og bygge videre på, er det jo nettopp de naturgitte fortrinnene vi har, kystkulturarven og kompetansen som handler om å forvalte ressursene i havet på en god måte.

Selv om jeg har tilbrakt det meste av mitt yrkesliv tilknyttet havbruk, synes jeg utviklingen innen fiskerinæringen er minst like artig. Da jeg var 16-17 år gikk jeg selv Fiske og fangst ved det som da het Nordland Fiskerifagskole og som nå er en del av Vest-Lofoten videregående skole. Dette var på midten av 80-tallet. Fiskerinæringen hadde i lang tid vært i elendig forfatning og ble holdt flytende av statlige subsidier. Det var fisker jeg ønsket å bli, men utsiktene for næringen gjorde at jeg valgte annerledes. I dag er situasjonen en helt annen, og fiskerinæringen har aldri gått bedre. Ungdommen står i kø for å få seg en utdanning og komme seg på havet. Hadde jeg vært 16-17 år i dag er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Hvor ellers enn i fiskerinæringen kan man uten universitetsutdannelse få seg jobb med millionlønn og samtidig ha fri halve året?

Ta en tur til et av fiskeværene her i Lofoten, og se på alle de nye flotte båtene det har blitt investert i. Det er intet mindre enn imponerende. Skulle du se en 25-åring i styrhuset, så er det neppe lærlingen om bord. Det er høyst sannsynlig skipper og reder du ser på. For nå er det ungdommen som satser, og det er svært godt nytt for fiskerinæringen og for alle som bor på kysten. Fiskeriutdanningen på Gravdal har vært og er ekstremt viktig i så henseende. Ved Vest-Lofoten videregående skole (som jeg personlig mener fortsatt burde båret navnet Nordland Fiskerifagskole) har man lyktes med å forberede ungdommene godt før læretiden i fiskebåt, og gitt dem grunnlaget for å utløse de nødvendige sertifikatene som skal til for å gå leideren opp til styrhuset.

I tillegg til fiskerinæringen er selvsagt havbruk den store motoren for velstanden i Nordland. Havbruket i Nordland produserer nå 250 000 tonn laks i året, til en verdi av 15 milliarder kroner og skaper samtidig enorme verdier i form av behov for varer og tjenester fra tilknyttede næringer. Vi i STIM AS er selvsagt et eksempel på det, men veksten gir også jobb til snekkere, rørleggere, båtbyggere, transportører og mange flere. Som en ren bonus fikk Nordland i fjor en tildeling på 532 millioner kroner fra Havbruksfondet, av hvilke 72 millioner kroner gikk til Nordland Fylkeskommune. Det er nettopp denne veksten som gjør at vi både trenger og har råd til flere hender i offentlig sektor, om det nå dreier seg om lærere, sykepleiere, lærere eller byråkrater hos utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune.

Veksten i havbruksnæringen innebærer samtidig et behov for økt kompetanse i alle ledd. Kravene er innlysende nok ikke vesentlig forskjellig fra de som stilles til dem som skal ta kystskippereksamen. Med andre ord trenger vi mer av den utdanningen som nå tilbys på Vestvågøy, ikke mindre. Forhåpentligvis kan denne debatten bidra til at vi går motsatt vei av det foreliggende forslaget, og setter i verk en høyst nødvendig satsing på det lokale utdanningstilbudet.

§ I år har skolen to fulle klasser i Naturbruk. Da må det satses slik at alle har en skoleplass neste år på Fiske og fangst.

§ Det må opprettes en egen sertifikatgivende utdanning for føring av arbeidsbåt i havbruksnæringen.

§ Det må investeres i en ny og moderne fiskebåt, slik at elevene får et realistisk læringsmiljø. Båten skolen i dag tilbyr sine elever er dessverre som en museumsgjenstand å regne.

§ Det må besørges kvoter til fartøyet slik at elevene får erfaring i alle relevante fiskerier, det være seg torsk, hyse, sild og makrell. Jeg ser ingen grunn til at ikke Nærings- og fiskeridepartementet kan innvilge dette, på samme måte som man i dag gir utdanningskonsesjon til skoler som tilbyr utdanning i havbruk. Dette vil kunne gi skolen betydelige inntekter for dekking av investering og vedlikehold av fartøyet.

§ Som et ledd i utviklingen av et utdanningstilbud for skipsførere i havbruk må Vest-Lofoten videregående skole tilføres et egnet fartøy med utrustning egnet for bruk ved oppdrettsanlegg.

§ Utdanningstilbud for matroser på oppdrettsbåter bør legges til samme sted.

I en verden med en eksploderende befolkningsøkning kombinert med store globale miljøutfordringer framholdes mulighetene som ligger i havet som en av de viktigste nøklene til en bærekraftig framtid. Nordland, med 30 prosent av landets kystlinje, bør være et faglig tyngdepunkt for kunnskap om havet. Da må vi først og fremst utdanne dyktige yrkesutøvere innen fiskeri og havbruk, men vi må også legge grunnlaget for dem som ønsker å gå videre til universitetsutdanning. Jeg mener bestemt at vi bør utvikle en ny studieretning på videregående skole. På lik linje som man i dag kan velge musikk, idrett eller andre studieretninger bør man også kunne velge havfag, med 5 timer undervisning i uken relatert til marinbiologi og havbaserte næringer.

Jeg frykter på ingen måte for at Fiske og fangst skal bli nedlagt, og nekter å tro at det finnes politikere i Nordland som i det hele tatt ville vurdert dette. I så fall må vi sørge for at neste fylkesting legges til Reine, Ballstad, Skrova eller Lovund, slik at vi kan oppklare eventuell forvirring rundt opprinnelsen til summene som nå fordeles via fylkeskommunale budsjetter.

Nordland er Norges viktigste region for fornybar industri. Det kan vi ikke skusle bort.