– Er hvalsafari bærekraftig?

Leserinnlegg

Nylig la Næringsdepartementet fram regjeringens nye grep for å sikre et solid næringsliv på Svalbard. Krav til seriøsitet og bærekraft innen reiselivsnæringen ble framhevet av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Som vi vet vil aktiviteter på Svalbard etterhvert bestå av alt utenom kulldrift.  Mest på forskning-, undervisning- og reiselivssiden.

Departementet vil stille strengere krav til guidingen. Utenom Isfjorden var det for 20 år siden 50 steder, som var godkjent for ilandstigning. I år var 220 ulike steder i bruk over hele Svalbard. Uten sjans for Sysselmannen å drive kontroll.

Man ser mange useriøse aktører, som ikke er del av det organiserte arbeidslivet. De har heller ikke nødvendig lokalkunnskaper, som gjør at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) vurderer endringer i regelverket opp mot turistaktørene.

På Andenes erfares at hvalsafaribåtene må stadig lenger til havs for å se den store spermasetthvalen. Har aktørene noe skyld i dette? Har båttrafikken på hvalsafari vært for «aggressiv»? Både fra Andenes, Stø, Senja og Tromsø-område?

Vil hvalsafari være bærekraftig framover som reiselivsopplevelse?

Dette slo meg bare, når jeg ser det trykket turiststrømmen har mot isbjørnen på Svalbard.