«Et kvotesystem for økt verdiskaping»

Leserinnlegg

I en årsmøteuttalelse fra Øksnes Venstre, heter det at framtidens kvotesystem skal gi også de minste fartøyene rettferdige og forutsigbare rammer.

Resultatet av Stortingets behandling av kvotemeldingen vil legge føringer for norsk fiskeripolitikk for mange år framover. Et fornuftig og rettferdig innrettet kvotesystem vil kunne danne grunnlag for bærekraftig vekst og velstand for både næringsaktører og lokalsamfunn.

Et framtidig kvotesystem skal legge langsiktige føringer for næringsutøverne, sikre verdiskapinga i næringen, sikre attraktive og konkurransedyktige arbeidsplasser, samt bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Virkemidlene må tilpasses dette samfunns-oppdraget. Fordi fiskerinæringen er så viktig for Norge, må kvotemeldingen bearbeides slik at den blir vedtatt med solid margin.

Samfiskeordningen;

I mangel på strukturordninger under 11 meter har samfiskeordningen vært svært viktig for økonomien i denne dele av flåten. Før samfiskeordningen avvikles må det komme ei fullgod erstatningsordning.

Innføring av enten strukturkvoter eller en kondemneringsordning, vil etter all sannsynlighet medføre en viss konsentrasjon av landingene av fisk til færre steder, der både omfang og geografisk fordeling er vanskelig å forutsi. Fisketillatelsene vil konsentreres om allerede sterke fiskeriområder med naturgitte konkurransefortrinn. Det vil medføre at flere av de mottaksanleggene i områdene som i dag har en betydelig del av råstofftilførselen fra sjarkflåten, vil få større utfordringer med å skaffe til veie billig råstoff. Utviklingen vil i enda større grad enn i dag gå i retning av at alle må få konkurrere på like premisser. Det kan ikke være slik at den minste flåtegruppen skal tillegges et stort ansvar for at landanlegg skal makte og drive lønnsomt.

Over tid vil trolig fisketillatelsene bli overført til fartøy som driver fiske i tilknytning til de større fiskeriområdene. I beste fall vil en feilslått politikk bare forsinke en utvikling som vil komme, drevet fram av konkurransemessige forhold som fiskeripolitikken vil ha marginal innvirkning på. Vi må tilpasse kvotesystemet til en framtid som vi ser kommer.

Sjarkflåten tillegges en stor byrde med tanke på at fiskeindustri og kystsamfunn skal overleve uten at de får ta del i de virkemidlene andre flåtegrupper nyter godt av.

Større fartøy står rimelig fritt til å levere til de mottaksanleggene som betaler best pris for råstoffet. Stedbundne sjarker har ikke samme mulighet til å gjøre det samme. De skal fortsatt ha en forpliktelse til «å skaffe lys i husan» uten at de har igjen for det, siden de pga. seilingstid, og vind -og værforhold ofte ikke vil være i stand til å levere til de anleggene som betaler best. Øksnes Venstre mener at sjark-fiskerne ikke skal være en form for husmenn som skal utføre noe som minner om pliktarbeid. De virkemidlene som staten benytter, skal være næringsnøytrale der alle aktørene skal tillegges like stort ansvar for å opprettholde «lys i husan».

En politisk vilje til videre fiskerihavneutbygginger vil f.eks. være mer betydningsfullt for den framtidige utviklingen av ei samlet næring, der transport av fisk og fiskeprodukt til markedene er av de viktigste hensyn å ta for å øke verdiskapingen i alle ledd.

Flere gründere og tryggere arbeidsplasser er en kampsak for Øksnes Venstre, og vi vil fortsette og kjempe for at sjarkgründere skal ha rettigheter som alle andre.

Legitimitet;

Kvotesystemet må oppfattes som rimelig og rettferdig, og systemet må søkes vedtatt av et samlet Storting. Fiskerinæringen er for viktig til at vi kan risikere en ny omveltning som følge av mulige regjeringsskifter.

Et kvotesystem med høy legitimitet må legge opp til en formålstjenlig fordeling av positive samfunns-effekter. Tilsvarende må fartøygruppen under 11 meter i et kvotesystem med høy legitimitet sikres tilsvarende inntjeningsmuligheter som andre fartøygrupper. Denne fartøygruppen tillegges et betydelig ansvar for å nå politiske målsetninger som regjeringen anser viktigere enn fartøyenes behov for bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Grunnsystemet;

Øksnes Venstre er positive til at fordelingen foreslås å ligge fast samt at alle får tildelt faste kvotefaktorer. En overgang til et system med fiskeritillatelser er en forbedring i forhold til dagens ordning.

Nye muligheter for kvoteutveksling der fartøy innbyrdes kan bytte kvoter, og der partene selv bestemmer bytteforholdet er også bra.

Strukturordningen;

Det er bred enighet i næringen om at hjemfalte strukturkvoter skal tilbake til gruppene. Forslaget i stortingsmeldingen bryter med denne forutsetningen. Det er uheldig at hjemfalte strukturkvoter ikke tilfaller gruppene, men inngår i fellesskapets kvotebeholdning.

Gruppeinndeling etter faktisk lengde;

En endret gruppeinndeling fra hjemmels-lengde til faktisk lengde vil kunne få dramatiske konsekvenser for enkelte rederi som i utgangspunktet har små grunnkvoter.

Det er grunnkvotens størrelse som er bestemmende for totalt antall faktorer et fartøy kan ha på ulike fiskeslag. For disse rederiene er forslaget ei forverring isteden for ei forenkling.

Kvotebank;

Tanken om at kvotefaktorer fra konvertering, avkortning og inndratte strukturkvoter skal legges inn i en kvotebank for og auksjoneres ut til gruppen igjen virker lite gjennomtenkt.

Det er grunn til å frykte for at prisen på auksjons volumet blir så høyt at man sitter igjen med et nullspill for næringen. Det gir redusert evne til fornying og utvikling i flåteleddet. Videre er det uklart hvilke vilkår som eventuelt blir tillagt disse kvotene. Øksnes Venstre sier NEI til den foreslåtte kvotebanken.

Rekruttering;

Å sikre rekruttering til fiskeryrket er av stor betydning. En kvotebonusordning, der unge fiskere med eget fartøy i åpen gruppe gis anledning til å fiske på et ekstra tildelt kvotetillegg i 3–5 år, vil gi en ekstra inntekt som kan være med å gjøre det mulig for fiskeren å kjøpe seg inn i lukket gruppe.

Trålstigen;

For de fleste bestander ligger fordelingen på grupper fast fra år til år, mens det for noen bestander er fremforhandlet fordelingsnøkler som varierer med totalkvotens størrelse. Dette gjelder bl.a. trålstigen for torsk.

Trålstigen innebærer at når totalkvoten av torsk er lav får trålerne 27 % av kvoten, stigende til 33 % på høye kvotenivå. Trålstigen har i snart 30 år har skapt ro og harmoni i flåteleddet og nye innretninger er unødvendig.

Landsdelsbindinger;

Det er av stor viktighet å sikre lokalt eierskap til fiskeressursene.

Landsdels bindinger i fiske etter torsk må fortsatt gjelde i strukturkvoteordningen. Ulik struktureringsgrad mellom f.eks. Nord- og Sør-Norge må ikke medføre overføring mellom regionene, utover avkortningen på 20 % som blir fordelt flatt på fartøygruppene.