«Mange i fiskerinæringen er urolige for vegen videre»

Leserinnlegg

Det kan ikke ha vært hensikten med Kvotemeldingen, sier Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag. Fiskarlaget vil nå bidra til å stake ut kursen videre og for egen del blant annet få utredet spørsmål knyttet til fartøyutforming for fremtidens fiskefartøy.

Stortinget vedtok torsdag meldingen som skulle skape ro og forutsigbarhet for næringen.

Kjell Ingebrigtsen sier mange medlemmer nå tar kontakt og er urolige fordi Kvotemeldingen ikke skaper de avklaringene den lovet å skulle gi.

Kritisk, men konstruktiv

– Norges Fiskarlag er kritisk til en del momenter i Kvotemeldingen. Vi vil nå være konstruktive, og har med bakgrunn i meldingen bestemt oss for å ta noen av de mest utfordrende momentene videre, sier Ingebrigtsen.

Han sier Fiskarlaget vil ta tak i meldingen for å få belyst de mest kontroversielle sidene av Stortingets beslutninger, og en av disse er å få utredet en alternativ kapasitetsbegrensning for kystflåten under 21 meter.

Ønsker gode rammevilkår

– Vi ønsker rammevilkår som fremmer miljø, kvalitet og gode arbeidsforhold, og vi må bare ta fatt i dette nå med utgangspunkt i Stortingets vedtak kombinert med det mandatet vi har fra vårt landsmøtevedtak i 2019, sier Kjell Ingebrigtsen.

Han viser til at fiskeflåten i Norge har svært ulike frihetsgrader når det gjelder fartøyutforming. Forenklet kan man si at havfiskeflåten og de store kystfiskefartøyene over 21 meter har mulighet til en langt friere fartøyutforming enn det kystfiskeflåten under 21 meter har. De største fartøyene bruker lasteromsbegrensning som parameter, mens kystflåten bruker lengste lengde som kriterium.

Som følge av Stortingets behandling av kvotemeldingen, mister nå fiskerne muligheten for å flytte kvotene opp en lengdegruppe og slik sett få ny lengste lengde. Med bakgrunn i dette vil fiskerne naturligvis utnytte bredde, høyde og dybde når nye båter skal bygges. Det kan fort føre til et negativt miljøregnskap, fartøy med dårlig stabilitet og andre uheldige fartøyegenskaper.

– Fiskarlaget vil derfor nå gjennomføre et prosjekt i samarbeid med et anerkjent forskingsinstitutt for å utrede en alternativ kapasitetsbegrensning for kystflåten under 21 meter. Landsmøtet har foreslått en alternativ regulering, for eksempel gjennom bruk av lasteromsvolum som for den øvrige fiskeflåten, eller tonnasje eller en kombinasjon av volum og lengde.

Landsmøtet har understreket at hensikten IKKE er at flåten skal vokse seg mye større, men å gi flåten rammer for å møte fremtidens krav innenfor sin kvotegruppe. Stortinget har vedtatt en opprydning mellom hjemmelslengde og faktisk lengde, og Fiskarlagets utredningsprosjekt må bygge på dette.

Skal kystflåten videreutvikles som bærebjelken i norske fiskerier, må den reguleres på parametere som fremmer miljø med optimal skrogform, optimal fangstbehandling og plass til utstyr og kjøling – samt sikkerhet og komfort med gode boforhold og fartøyegenskaper.

Bekymret for den minste kystflåten

Lederen i Fiskarlaget sier hans vurdering er at konsekvensene for kystflåten under 11 meter er svært alvorlig som følge av Stortingets vedtak.

– Et stort antall båteiere i denne gruppen er i dag eiere av to eller flere fartøy, og har gjennom samfiskeordningen kunnet oppnå et nødvendig driftsgrunnlag og økonomi ved å fiske flere kvoter på ett av fartøyene. Stortingsflertallet har nå bestemt at å samfiske med seg selv skal avvikles innen utgangen av 2025, uten at det er foreslått alternative ordninger eller tiltak for å styrke kvotegrunnlaget til disse.

– Usikkerheten om framtidige rammevilkår for denne fartøygruppen har dermed nesten aldri være større enn nå, noe som må karakteriseres som et paradoks når politikerne i alle sammenhenger snakker om hvor viktig det er å ivareta den minste kystflåten. Mange båteiere i denne flåtegruppen er nå i villrede om hvordan framtiden vil bli, og flere har signalisert at de vurderer å gi seg som fiskere som følge av Stortingets manglende forståelse for avklaringer om langsiktige kvoteordninger, påpeker Kjell Ingebrigtsen.

Han viser til at fartøyfornyelse i den minste flåten krever betydelige investeringer og kapitalbehov, og at det ikke er mulig å gjennomføre slike prosjekter med en tilfredsstillende forrentning uten å ha et driftsgrunnlag på mer enn en grunnkvote.

I kvotemeldingen foreslo regjeringen å etablere en næringsfinansiert kondemneringsordning for å redusere fangstkapasiteten og derved styrke lønnsomheten i denne flåtegruppen. Fiskarlaget gikk som kjent imot dette forslaget, fordi et slikt tiltak i svært liten grad ville ført til reduksjon i fangstkapasiteten og økt lønnsomhet.

– Fiskarlaget er derfor tilfreds med at Stortinget lyttet til Fiskarlaget og ikke gikk videre med denne ideen. Det som imidlertid er uforståelig er at Stortinget ikke har kommet med alternative tiltak for å styrke driftsgrunnlaget for den minste flåten. Fiskarlaget har hele tiden understreket at også denne flåtegruppen må få en forutsigbar ordning som innebærer former for kvotesammenslåinger til erstatning for dagens samfiskeordning i torskefiskeriene.

– Norges Fiskarlag vil derfor gå i en snarlig dialog med Nærings- og fiskeridepartementet for å diskutere handlingsrommet for å få etablert ordninger som kan sikre tryggheten og framtiden for sjarkflåten, avslutter Kjell Ingebrigtsen.