«Hurtigrutas betydning for ekspeditørene»

Leserinnlegg

Nord Norges Dampskipsekspeditørers Forbund er talerør for hurtigruteekspeditørene på kysten.

Det er nå nesten to måneder siden myndighetene innførte knallharde reiserestriksjoner, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dette tvang raskt Hurtigruten til å legge i ro alle skip med unntak av to, som nå går i rute fra Bodø til Kirkenes. Sør for Bodø er det kun godsbåter som ivaretar noe av transporten av gods som sendes sjøveien. Dette kan på ingen måte erstatte Hurtigrutens daglige seilinger Bergen – Kirkenes med 11 skip til 34 små og store havner langs kysten. De 11 skipene gjennomfører over 2 000 anløp av disse havnene hver eneste måned, og mange bedrifter benytter seg av Hurtigruten som transportbærer. De er etablert nettopp på bakgrunn av den forutsigbarheten Hurtigrutens daglige seilinger gir, men er nå forhindret fra å utøve sin virksomhet da Hurtigruten ikke lenger kan sørge for transporten. Mye av dette godset er nå overført fra sjø til vei, med den betydelige usikkerheten dette gir for veitrafikken. Dette er stikk i strid med myndighetenes offisielle uttalte ønske om at mer gods skal overføres fra vei til sjø.

Ekspeditørene i disse 34 havnene har nå måtte gå til permitteringer og oppsigelser av personell som følge av at Hurtigruten er tvunget i opplag, og ikke lenger kan tilby den forutsigbare og trygge transporten vi har solgt til kundene i mange år. Noen ekspeditører er tilnærmet fullstendig nedstengt da Hurtigruten var deres mest sentrale transportbærer. Verken Ørnes, Nesna eller Brønnøysund har forutsigbar transport å tilby på sjøen, da det var nesten utelukkende Hurtigruten som fram til midten av mars hadde faste anløp til disse stedene. Og listen er ikke uttømmende. Vi vet det er flere - både i Nord-Norge, Midt-Norge og vest i landet. Det er de små plassene som nå rammes hardest - de regjeringen ikke har prioritert for jernbane, store hurtigbåtsamband eller annen rutegående transport.

Vi MÅ ha Hurtigruten tilbake i drift dersom vi skal ha noen framtid som ekspeditør, og som livskraftige lokalsamfunn. Det er stor fare for at ekspeditører må legge ned driften som følge av tiltakene myndighetene har innført for å bekjempe pandemien. Det er sågar stor risiko for at noen havner i skifteretten. Dette kan ikke være en god løsning – verken for myndigheter eller det lokale næringslivet.

Hurtigruten har permittert 3000 ansatte, og lagt 9 kystruteskip i opplag. Selv ikke under krigen ble kystruten rammet i samme omfang. Staten spiller et høyt spill når de nå ikke sikrer Hurtigruten finansiell styrke til å klare seg gjennom denne stormen. Dette er en storm verken de ansatte, selskapet, kundene eller leverandørene kan klandres for. Tiltakene er gjennomført av staten etter omfattende analyser og vurderinger. At de skulle få enorme konsekvenser kan ikke komme som noen overraskelse.

I kjølvannet av Hurtigruten er det møysommelig bygget opp en infrastruktur og et opplevelsestilbud i form av aktiviteter og utflukter (overlandturer, skuterturer, sjøsafari, serveringssteder etc) langs hele kysten. Disse står nå i fare når Hurtigruten ikke lenger kan bringe sine gjester til disse aktivitetene. Dette er gjerne mindre bedrifter som er lite robuste, og selv korte nedstengninger medfører til store konsekvenser.

Hurtigruten over flere år med hardt arbeid snudd skuta. De var før korona et meget robust selskap – også økonomisk. De har søkt om lån for å klare seg gjennom stormen, ikke støtte og almisser. De er avvist fordi de som en del av cruisebransjen har en lavere kredittvurdering enn før – nettopp på grunn av koronautbruddet. Det henger ikke på greip, og for hver dag som går uten at regjeringen sikrer at Hurtigruten har likviditet for videre drift, øker faren for varige nedbemanninger og konkurser langs kysten.

Hurtigruten har i mange tiår vært navet for mange havner og er et arbeidende skip som har utført transporttjenester samfunnet har behov for. Det har grodd godt i kjølvannet av arbeidsskipet, med betydelige bidrag til staten i skatter og andre ringvirkninger. Nå er det full stopp - følge av regjeringens egne koronatiltak. På vegne av de mange levende kystsamfunn mellom Bergen og Kirkenes ber vi regjeringen ta signalene fra Hurtigruten på alvor. Dette gjelder langt flere enn «bare Hurtigruten», og skal vi bygge dette opp igjen etter pandemien, må Kystens riksvei sikres.

Det MÅ handles nå dersom vi skal ha en framtid.