«Melbu asylmottak åpner snart dørene igjen – men jeg ble ikke glad da nyheten kom»

Leserinnlegg

Melbu asylmottak i Hadsel åpner snart dørene igjen. Da nyheten kom, følte jeg bare en stor tomhet, avmakt og frustrasjon. Jeg ble ikke glad, selv om jeg selvsagt skjønner at dette på mange måter er godt nytt. Nye flyktninger kommer hit, og de vil være i gode hender, for de ansatte på mottaket, som nå får jobbene sine tilbake, er omsorgsfulle og dyktige mennesker. Barnehagen og skolen vil igjen kunne tilby jobb til dem som måtte gå i desember. Voksenopplæringa det samme.

Men jeg kan ikke glede meg over nyheten, for jeg tenker på alle dem som ble skysset av gårde til nye og fremmede steder like opp under jul. Jeg tenker på hvor ulykkelige de var, på hvor hardt de kjempet for å kunne bli værende på Melbu, på hvordan lokalsamfunnet støttet dem. Jeg tenker på alt de måtte gi bort eller kaste for å gjøre seg klare til avreise med bare to kofferter å bære på. Jeg tenker på barna som enda en gang måtte skifte barnehage eller skole. Som engstelige måtte tilpasse seg et nytt miljø og en ny dialekt. Som nok en gang måtte prøve å finne venner.

UDI var nådeløs overfor flyktningene på Melbu høsten 2019. Det var ikke økonomi til å holde mottaket åpent fordi det ikke var nok belegg, het det. Men hva kostet det, mon tro, å sende alle de 170 per fly eller buss eller tog eller hva de enn brukte, til nye steder spredt over det ganske land? Mye mindre enn hva det hadde kostet å la flyktningene få bli boende inntil konkurransen om forlenget drift på Melbu var avgjort? Jeg tviler på det. For samtidig som flere arbeidstakere ble sagt opp, fikk NAV en rekke nye arbeidsledige mennesker å ta hånd om. Direktøren i UDI uttalte imidlertid at avgjørelsen som var tatt, var den riktige, for ellers hadde UDI kunnet bli kritisert for pengesløseri. Ja ha. Stakkars. Verre dette, å få litt sur kritikk for dårlig økonomistyring, enn at 170 mennesker ble sendt av gårde som pakkepost? Og hva nå, dersom de tvangsflyttede søker om tilbakeføring til Melbu, noe som skal være mulig, sies det – for også tilbakeføring vil medføre kostnader for UDI.

Nei, altså – selv UDI-folk bør kunne bruke hodet og få litt varme i hjertet.