– Nicolai Tangen mellom juss og politikk

Leserinnlegg

«Hovedstyret skal ansette en daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland på åremål for en periode på fem år. Åremålet kan gjentas for ytterligere én periode på inntil fem år.»

Dette er bestemt i sentralbanklovens § 2-13. Sentralbankloven ble vedtatt av Stortinget så seint som 12. juni 2019.

Den rett og plikt til å ansette leder for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) som Stortinget i fjor tilla hovedstyret, gjør nå Stortinget sitt beste for å undergrave. Bakgrunnen er at hovedstyret har valgt å bruke sin myndighet til å ansette en anna daglig leder og på andre vilkår enn den personen og de vilkår som Stortinget selv ville ha landa på. Og i et forsøk på å få sin vilje igjennom, prøver nå Stortinget å pålegge finansministeren å instruere hovedstyret om å omgjøre ansettelsen av Nicolai Tangen som leder for Oljefondet.

Det er ikke første gangen at Stortinget først tildeler et anna organ myndighet og deretter prøver å gripe inn når organet bruker sin myndighet til å treffe vedtak som det samme Stortinget misliker. Men det er heldigvis sjelden vi ser at Stortinget opptrer så respektlaust i forhold til sine egne vedtatte lover som i dette tilfelle.


Finansministeren har ingen instruksjonsrett

Når retten til å ansette daglig leder av Oljefondet ved lov er tillagt hovedstyret i Norges Bank, er det ingen adgang for departementet eller regjeringa til å instruere hovedstyret om hvem som skal ansettes eller om vilkårene i ansettelsesavtalen. Og den manglende instruksjonsadgangen kan ikke repareres ved at Stortinget pålegger eller ber finansministeren om likevel å instruere hovedstyret. Det hjelper heller ikke om Stortinget bruker andre ord – f.eks. at finansministeren «må rydde opp».

At hovedstyret ikke kan instrueres i ansettelsen av oljefondsjef, fastslo Finansdepartementet sjøl i et brev til Stortinget av 12. august. Samme konklusjon hadde utredninga fra advokat (H) Sven Iver Steen i vurderinga som departementet fikk overlevert den 18. august. Steen konkluderte som følger:

«Finansdepartementet kan ikke instruere hovedstyret i Norges Bank om forhold som er omfattet av sentralbankloven § 2-13 første ledd i kraft av delegert myndighet. Regjeringens instruksjonsmyndighet etter sentralbankloven § 1-4 er begrenset til ekstraordinære forhold knyttet til sentralbankvirksomhet, og gjelder ikke forhold knyttet til SPU.»


Avtaler skal holdes

For det tilfelle at departementet skulle ha adgang til å instruere hovedstyret i denne saka, er det dessuten et faktum at ansettelsen av Tangen allerede er gjort. Det er inngått avtale med Tangen om ansettelse og ansettelsesvilkår. Denne avtalen er som andre inngåtte avtaler bindende for begge parter. Et organ med instruksjonsmyndighet vil ikke ha noen adgang til å instruere et anna organ å bryte en avtale som er inngått på lovlig måte og som har et lovlig innhold. Advokat Steen uttrykker dette krystallklart i si vurdering:

«Det vil også være rettstridig for et overordnet statsorgan å gi en åpen eller skjult instruksjon som i realiteten pålegger en underliggende etat å bryte en slik avtale uten at det er rettslig grunnlag for det.»


Gidder Tangen å stå i det?

Det er nok mange som i Nicolai Tangens sted nå ville ha sagt at nok er nok. «At dette gidder jeg ikke. Jeg er verken interessert eller motivert til å gjøre en jobb for stortingspolitikere som mangler respekt for lovene de sjøl har vedtatt. Politikere som ris av misunnelse og trang til å mobbe folk som ikke passer inn i det A4-formatet de sjøl dyrker.»


Men det er å håpe at Tangen også i denne situasjonen velger å stå i stormen. Det er faktisk sånne personer vi trenger i Norge. Folk som det går 13 av på dusinet har vi flust opp av. Ikke minst på Stortinget.


Av Oddmund Enoksen, advokat og siviløkonom