«Vi må slå ring rundt kulturlivet i pandemien»

Leserinnlegg

Helsemyndighetene innførte, i Covid-19-forskriften, fra 23. februar endringer i antall mennesker som kan være til stede på innendørs arrangementer ved fastmonterte seter. En nedgang på 100 personer fra tidligere under pandemien.

Jeg som fylkesråd for kultur i Nordland, ser at dette påvirker de ulike kulturaktørene i Nordland på en dramatisk måte, særlig de som driver turnerende virksomhet.

I media de siste dager har skuespillere ved Nordland teater tatt til orde for å endre på forskriften og gi kommunene muligheten til å gjøre vurderingene selv. Reaksjonene til utøvere og institusjoner er fullt forståelig, fordi de ønsker å bedrive det som alle yrkesaktive mennesker gjør – å gjøre jobben sin.

Samtidig ser jeg at det er et sterkt behov for alle mennesker å ha en møteplass og oppleve kultur under pandemien, i smittevernsfaglige former.

Jeg har også forståelse for frykten som utøverne føler på at en hel næring vil miste talentene. Det fremgår også av en kronikk skrevet i Dagbladet, av tre unge nyutdannede kunstnere, som er engstelig for at en hel generasjon med unge utøvere ikke tør å satse på de kreative fagene.

Jeg skal ikke underslå at det ligger smittevernfaglige begrunnelser til at endringene er kommet fra helsemyndighetene. Likevel oppfordrer jeg de samme myndigheter til å raskt være på banen når smittesituasjonen endrer seg, slik at langtidsvirkningene for kulturlivet ikke blir så store.

Nordland fylkeskommune, og jeg som fylkesråd for kultur, ser at kulturen blør.

Samtidig som at det strammes inn på smittevernreglene i de ulike kulturhusene, ser jeg at det også strammes inn i regelverket for kompensasjonsordninger for aktører i det frie feltet. Dette gjelder jo ikke institusjonene selvsagt, men kulturlivets aktører henger i hop, og alle produksjoner bedrives stort sett som co-produksjoner med både faste ensembler og innleide folk. Denne symbiosen vil etter alt å dømme bli vanskelig å gjennomføre uten at det frie feltet også blir ivaretatt.

Og det jeg ser i den offentlige debatten for tiden, hvor enkelte politiske strømninger også viser til at dette bør strammes inn enda mer, gjør meg forferdet.

Vi må alle slå ring rundt kulturlivet i pandemien, og håpe at framtidige talenter, men også de nåværende talentene blir i bransjen, og at nasjonale myndigheter bidrar til gode kår i overgangsfasen når pandemien er over.