«Mange nordlendinger frykter hackerangrep»

Hver femte nordlending tenker de kan bli utsatt for hackerangrep – fåtallet gjør likevel endringer for å bedre egen sikkerhet
Leserinnlegg

En ny undersøkelse viser at nordlendinger er på Norgestoppen i å kjenne på risikoen for hackerangrep. Hele 24 prosent tror i stor eller svært stor grad at de kan bli utsatt for dataangrep. Likevel er det kun 16 prosent som tar grep for å øke sikkerheten.

– Risikoen for svindel og hackerangrep har økt når vi sitter på hjemmekontor, likevel ser vi at de færreste tenker over denne risikoen. Det var lettere å ha kontroll på IT-sikkerheten da alle var på kontoret og kunne få bistand, men på hjemmekontor er man mer overlatt til seg selv. I ytterste konsekvens kan et dårlig sikret hjemmenett og ansattes handlinger true virksomheters sikkerhet, sier Martin Højriis, ekspert på samfunnskritisk digital infrastruktur i GlobalConnect Norge.

Undersøkelsen som er gjennomført av Norstat på vegne av GlobalConnect, viser at det er nordlendinger som er mest bekymret for å bli utsatt for hackerangrep. Til tross for det er det kun 16 prosent som har tatt grep for å øke sikkerheten på hjemmekontoret.

– Det er ikke vanskelig for bedriftseiere å ta grep for å bedre bedriftenes sikkerhet, også med ansatte på hjemmekontor. Og det er heller ikke vanskelig for bedriftseiere å gi sine ansatte tilstrekkelig med sikkerhetsopplæring og de verktøyene de trenger for at det ikke skal utgjøre noen sikkerhetsrisiko å sitte på hjemmekontor. Her er det mange virksomheter som har forbedringspotensial, sier Højriis.

Han påpeker likevel at vi også har et ansvar som privatpersoner for å unngå og gå i opplagte sikkerhetsfeller. Mer enn 5 av 10 nordlendinger sier i undersøkelsen at de føler seg trygge selv om de skulle blitt utsatt for et hackerangrep.

– Det er positivt at flertallet tenker at nettverksleverandørene har gode nok sikkerhetsrutiner til å beskytte dem hvis man skulle blitt utsatt for et hackerangrep. Samtidig kan dette være en utfordring, for det peker i retning av at vi kanskje har et litt for avslappet forhold til egen datasikkerhet og at vi «sover» på statistikken, sier Højriis.

300.000 nordmenn svindlet på ett år

Statistikk viser at hjemmekontor har økt risikoen for svindel av privatpersoner, samtidig som cyberangrep mot virksomheter fortsetter å skje i økende grad. I 2020 ble 300.000 nordmenn utsatt for svindel på nett og telefon.

– Det er like stor sannsynlighet for at hackerangrep kan ramme bedrifter med ansatte på hjemmekontor som på kontoret. Det gjelder spesielt hvis bedriftens fellessystemer blir rammet, for eksempel ved et tjenestenektangrep, sier Højriis.

– I tillegg kan ansatte på hjemmekontor i noen tilfeller utgjøre en større sikkerhetsrisiko, da man blir mer slepphendt og tenker at man er beskyttet fordi man er hjemme. Det er lettere å bli lurt av scam- og phishing-forsøk når man ikke har andre å sparre med, og hvis en ansatt laster ned en skadelig programvare på jobb PC-en, er det noe som kan ramme hele virksomheten, sier han.

Slik sikrer du deg på hjemmekontoret

· Bruk sikkert utstyr i jobbsammenheng, og sørg for at jobbmaskin og telefon har installert forskjellige sikkerhetsmekanismer og kryptering, som sikrer kommunikasjonen med jobben og data på maskinen.

· Bruk tofaktorautentisering for å gjøre det vanskeligere for fremmede å få tilgang til dine enheter og kontoer. Dette skjer vanligvis i form av en unik kode via SMS eller app, eller gjennom en kodebrikke.

· Det trådløse nettet er viktig både for din sikkerhet og for kvaliteten i for eksempel videomøter. Sørg for å bruke nyere utstyr (under 3 år gammelt) og lange passord på forbindelsen.

· Ikke bruk det samme passordet over alt. Bruk gjerne en passord-manager med sterke passord for hvert system.

· Sørg for at datamaskinens operativsystem og programvare oppdaterer seg automatisk. Jevnlige oppdateringer gjør at sikkerhetshull fortløpende blir tettet.

· Vær kritisk til SMS og e-poster som inneholder ukjente lenker. Sjekk alltid hvem avsenderen er og hvor lenken egentlig fører hen før du trykker deg inn på noe.