«Digital rettferdighet for alle aldre på eldredagen»

Leserinnlegg

Den internasjonale dagen for eldre markeres 1. oktober. Tema i år er "digital rettferdighet for alle aldre". Det betyr at eldre må få tilgang til og opplæring i bruk av digitale verktøy og digitale tjenester, slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Mange av dagens eldre behersker digitale medier godt. De er aktive på Facebook, leser digitale aviser og leverer digital skattemelding uten å blunke. Men gruppen eldre rommer et stort aldersspenn, og det kan være forskjell på den nyslåtte pensjonisten og 84-åringen som forlot arbeidslivet for 25 år siden. En rapport fra Kompetanse Norge viser at omkring 11% av befolkningen har lite eller ingen digital kompetanse. For befolkningen over 80 år er det ca. halvparten som ikke har smarttelefon og 1/3 er ikke på internett.

I dag er mange tjenester kun digitale. Bussbilletter og andre billetter krever smarttelefon, regninger betales i nettbanken og man holder kontakt med venner og famille på Facebook og andre sosiale medier. Viktige ting som time til koronavaksine ble sendt som en sms-lenke til Helse Norge og mange ikke-digitale fikk problemer med å svare på tilbudet om vaksine. Det bidrar til at det blir problematisk for mange eldre å utføre som både er nødvendige og som de fleste tar som en selvfølge. Samfunnet må ta hensyn til at omkring 600.000 mennesker i Norge har lav digital kompetanse.

Den digitale hverdagen er kommet for å bli. Det er ikke negativt i seg selv. Tvert om fører det med seg mye positivt, som nye muligheter innen velferdsteknologi. Velferdsteknologi er et viktig redskap nå og vil bli det i fremtiden. Det handler om den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og ha en best mulig livskvalitet og om verdighet for brukeren. Eksempler på dette er trygghetsalarm og teknologi som varsler når det er på tide å ta medisinen eller som oppdager dersom personen går ut om natten, eller har falt. Det er en stor fordel at brukerne har digital kunnskap, og at de føler seg trygge og komfortable i møte med denne teknologien.

Det er flere årsaker til at noen ikke behersker digitale medier. På arbeidsplassen har man gjerne en IT-tjeneste eller en kollega med ekstra ansvar for det digitale, slik at man alltid har noen å spørre når det er nye ting. Når man ikke lenger er i arbeidslivet er det ikke noen selvfølge at man har noen å spørre. Man trenger egentlig en «Helpdesk» for seniorer.

Seniornett Norge, sammen med pensjonistforbundet, gjør en viktig jobb. De tilbyr opplæring og veiledning i form av kurs og hjelpetelefon. Digihjelpen er at annet tiltak i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kommunesektorens Organisasjon (KS). Per i dag er 59 kommuner med i ordningen.

I det private næringslivet kan man se at noen begynner å tilpasse tjenestene sine til de som trenger litt hjelp. Når man tenker på at gruppen eldre er i vekst, vil tilpasninger til gruppen kanskje tvinge seg frem for at man skal beholde de som kunder. Den nettbanken som har brukervennlige løsninger og hjelpetelefon vil kanskje stille sterkere i å beholde kunder over 65?

Man trenger likevel flere tiltak og offentlige myndigheter må ta et ansvar.

Regjeringen har startet arbeidet med en digital inkluderingsstrategi – «Digital hele livet». Vi i Nordland eldreråd har store forventninger til denne og det er viktig at det etableres gode tiltak. Verktøy som e-post, apper og annet man trenger for å fungere i hverdagen må gjøres svært brukervennlig. I dette arbeidet er det viktig at målgruppen får medvirke. De som selv sliter med å beherske det nye kan egne seg godt til å teste ut nye løsninger.

Senteret for et aldersvennlig Norge foreslår at det kan opprettes digitale kommunale hjelpetorg for eldre som trenger råd og hjelp til offentlige tjenester, er lavterskeltilbud som kan settes opp der folk ferdes, for eksempel i biblioteker.

Så vil det alltid være noen som ikke klarer å tilegne seg digitale ferdigheter. Det kan være en kombinasjon av faktorer som alder, manglende erfaring, nedsatt syn og hørsel som gjør at det er slik. Denne gruppen må også ha et tilbud.

Det viktig at alle inkluderes. Mulighet til å ta i bruk digitale medier må gjøres tilgjengelig og de som ikke klarer å lære det må få mulighet til å motta tjenester på en annen måte uten av de må betale høye gebyrer. Alder i seg selv er ingen hinder for å lære nye ting, og vi har derfor stor tro på at det finnes gode løsninger.