– Ja, hele den fjelltoppen der sprenger vi!
Kjell Henriksen peker opp på toppen som tårner over dagens steinbrudd.
Henriksen er sjef i steinbruddet og han forteller ivrig om hvordan de skal anlegge veier oppover fjellsiden og begynne å sprenge seg inn fra toppen av fjellet.
– Vi skal bruke slurry!
– Slurry?
– Ja, det er et spesielt sprengstoff. Bare skriv slurry, med to R-er. Alle som driver med sprenging vet hva det er.
Det er enkelte som hevder at tro kan flytte fjell, men Henriksen setter heller sin lit til slurry. Det kan kanskje ikke flytte fjellet, men det kan helt sikkert jevne det til jorden. Det virker som om Henriksen gleder seg til å sette i gang.
– Har dette fjellet dere skal sprenge noe navn?
– Tja, jeg husker ikke helt hva det heter. Ronny har vært der oppe og bygd en varde så vi kan jo bare kalle det for Ronny-toppen. Det er bortimot 140-meter høyt.
Hjertesukk
Selv om Henriksen virker henrykt over tanken på å få sprenge et fjell til småstein er det ikke alle som er like begeistret. Økonomisjef Roy Ingebrigtsen forklarer at Kobbvågen Knuseverk driver og jobber med driftstillatelse for utvidelsen av steinbruddet, og selv om han er ganske sikker på at tillatelsen vil bli gitt, så vil det ikke skje uten protester.
– Alle vil ha stein og grus, men ingen vil ha knuseverket.
Ingebrigtsens hjertesukk henviser til klagene som har kommet fra naboer og andre som ikke liker sprenging av fjelltopper.
– Det er jo støy og støv forbundet med et steinbrudd, men Kobbvågen ligger veldig skjermet for seg selv. Alle steinbrudd får klager, så det er helt vanlig, sier Ingebrigtsen.
Nok til 30 år
Det er direktoratet for mineralforvaltning som avgjør om det blir gitt uttakstillatelse.
– Området er allerede regulert for bergverk, men i tillegg må vi ha en uttakstillatelse. Det vil forbause meg veldig om vi ikke får den, sier Ingebrigtsen.
Det nye området vil sikre drift i mellom 25 og 30 år forutsatt at man tar ut omtrent de samme mengdene som i dag. I de siste årene har uttaket variert mellom 150 000 til 400 000 tonn og driftsinntektene har de siste årene ligget på mellom 20 og 30 millioner kroner. Siden oppstarten i 2002 har de totale driftsinntektene vært på omlag 190 millioner.
Driftsproblemer
Kapasiteten har i perioder vært nedsatt på grunn av tekniske problemer med maskinene.
– Vi skaffet nye maskiner i 2014 og de har ikke alltid fungert som de skal. Det er veldig hard stein og det sliter på maskinene, men vi har fått bukt med problemet nå, sier Ingebrigtsen.
Etterspørselen går opp og ned med hvilke prosjekter som til en hver tid blir satt i gang. Veiprosjekter er et viktig marked, hvor steinen blir brukt som fyllmasse. Framover vil Kobbvågen også forsøke å få solgt masse til bruk i asfalt og betong, noe som gir bedre betalt enn andre bruksområder.