Lakseverdier for opp mot 140 mrd. utenfor børs: – Vil ikke sitte i Monaco og telle penger

Nye salg og børsnoteringer synliggjør svimlende verdier hos norske laksefamilier. Eva Kristoffersen og søsteren eier lisenser verdt 1,8 milliarder.

IKKE TIL SALGS: Eva Marie Kristoffersen, daglig leder i Egil Kristoffersen og Sønner, ser verdien i lokalt eierskap.  Foto: Gard Lehne Borch Michalsen

Næringsliv


– Vi har ikke til hensikt å sitte nede i Monaco og telle penger, det er ikke det som gir oss verdi, sier Eva Marie Kristoffersen.

Hun er daglig leder og største eier i sjømatselskapet Egil Kristoffersen og Sønner, som eier seks lisenser for produksjon av laks og ørret.

I starten av juni ble en konkurrent lenger sør, Salmonor, solgt for tre milliarder til børsnoterte NTS. Torsdag denne uken ble en annen familieeid oppdretter, Måsøval, notert på Euronext Growth til en verdi på 3,6 milliarder.

E24s gjennomgang av selskapenes verdsettelse i de ulike transaksjonene viser at Egil Kristoffersen og Sønners lisenser prises til nær 1,8 milliarder kroner.

– Er det ikke fristende å ta gevinst?

– Nei, vi er et lokalt forankret selskap som prøver å være en aktiv aktør, skape arbeidsplasser og drifte på en god måte.

– Men er det en konflikt mellom det å være børsnotert og skape arbeidsplasser og drifte godt?

– Jeg vil ikke si det så direkte. Men jeg føler at jo kortere vei du har mellom toppledelsen og de ansatte som står på merdkanten, skjærer fisk eller vasker, jo enklere er det å opprettholde verdigrunnlaget i bedriften, sier Kristoffersen.

Lisensverdier for opp mot 140 mrd.

Ved utgangen av 2020 var det utstedt totalt 1.223 lisenser for produksjon av laks og ørret i Norge.

Etter transaksjonene i Salmonor og Måsøval eies ganske nøyaktig halvparten av dem, 612, av børsnoterte aktører, ifølge E24s gjennomgang.

Av den gjenværende halvparten utenfor børs, kontrolleres nær 77 prosent av private selskaper.

Implisitt verdi per lisens i nylige transaksjoner har vært på mellom 260–300 millioner kroner, ifølge DNB Markets.

Det gir et samlet anslag på 122–140 milliarder kroner for lisensene som eies utenfor børs, primært av familieselskaper.

Hvis man antar en verdi per lisens på 300 millioner, sitter de 20 største aktørene på verdier for over 102 milliarder.

Mitsubishi-eide Cermaq er størst med 18,3 milliarder, etterfulgt av Inge Bergs Nordlaks med 11,7 milliarder og Aino Olaisens Nova Sea med 11,1 milliarder, sistnevnte riktig nok med børsnoterte Mowi på eiersiden.

De største oppdretterne utenfor børs

Norges største unoterte oppdrettere etter antall lisenser, basert på informasjon fra Akvakulturregisteret. Anslått verdi er basert på nylig gjennomførte transaksjoner i bransjen på opp mot 300 millioner kroner per lisens. Beløp i millioner kroner.

SelskapLisenserVerdiHovedeier
Cermaq6118 300Mitsubishi
Nordlaks3911 700Inge Berg m/familie
Nova Sea3711 100Aino Olaisen m/familie
Alsaker Fjordbruk247 200Gerhard Alsaker
Bremnes Seashore236 900Olav Svendsen m/familie
Sinkaberg-Hansen175 100Finn Sinkaberg m/familie
Eidsfjord Sjøfarm154 500Ola Helge Holmøy m/familie
Firda Sjøfarmer133 900Ola Braanaas
Bolaks123 600Holmefjord-familien
Bjørøya113 300Løfsnæs-familien
Ellingsen Seafood113 300Line Ellingsen m/familie
Lingalaks113 300Haugarvoll-familien
Erko Seafood103 000Kjell Haugland m/familie
Blom Fiskeoppdrett103 000Blom-familien
Eide Fjordbruk92 700Eide-familien
Lovundlaks92 700Meland-familien
Emilsen Fisk82 400Emilsen-familien
Hofseth Aqua82 400Roger Hofseth/Alliance Seafoods
Salaks72 100Odd Geir Bekkeli m/familie
Egil Kristoffersen & Sønner61 800Eva Marie og Anna Kristoffersen

Tabell: E24 Kilde: E24/DNB Markets/Akvakulturregisteret

RIKEST UTENFOR BØRS: Nordlaks-gründer Inge Berg, her med datter og medeier Therese.  Foto: Robin Jensen

– Betydelig risiko

Professor Bård Misund ved Universitet i Stavanger trekker linjene tilbake til 1970- og 80-tallet. Ifølge Misund la strenge eierskapsbegrensninger grunnlaget for lokalt eierskap.

– Konsesjonene kunne ikke omsettes i annenhåndsmarkedet, de hadde ingen markedsverdi, påpeker han.

I ettertid har bransjen vært gjennom deregulering og en bølge av konsolidering, først på 90-tallet og deretter på 2000-tallet etter en konkursbølge, ifølge Misund.

Han forteller at flere store privateide selskaper som Alsaker, Nordlaks og Nova Sea bygget seg opp i denne perioden.

– Disse eierne har vært med en stund og har vært med å bygge opp sine bedrifter, eller har arvet de fra personer som har vært med fra begynnelsen. Tilknytningen til selskapene står sterkt. Det er livsverket deres, og de er i liten grad villig til å selge, skriver Misund i en e-post.

TREDOBLING I KONSESJONSVERDIER: Siden 2010–2015, ifølge UiS-professor Bård Misund.  Foto: UiS

Ifølge professoren er det først de siste ti årene, spesielt etter 2015, at lønnsomheten i næringen har blitt høy, blant annet som følge av begrenset tilgang til lisenser og areal, og strengere reguleringer for å holde luse- og sykdomsproblemer i sjakk.

– Utviklingen i lønnsomheten gjenspeiles i utviklingen i konsesjonsverdier. Siden 2010-2015 har konsesjonsverdiene kanskje tredoblet seg.

Misund mener det er vanskelig å si om en tredje bølge av konsolidering er på vei.

– Det kan hende andre private aktører følger etter Måsøval og Salmonor, men om vi står overfor en ny konsolideringsbølge, det vil tiden vise.

– Det handler om mer enn å sikre seg finansielle gevinster, sier professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger om de mange private selskapene i sjømatbransjen.

HANDLER OM MER ENN GEVINSTER: Ifølge UiS-professor Ragnar Tveterås.  Foto: NTVA

– Disse folkene lever for det. Dette er meningen med livet for mange, sier han.

Han sier fortjenesten i bransjen har vært mye omtalt, men trekker også frem risikoen.

– Det er en betydelig risiko i dette. Men så elsker de deler av det og føler ansvaret overfor lokalsamfunnet.

– I mindre kystsamfunn er det ikke så mange næringer det er mulig å utvikle. De aller fleste næringer som har et vekstpotensiale befinner seg i urbane strøk. Dette er en av de få mulighetene perifere kystsamfunn har.

Klarer å ta løftene selv

Rådgiverne Petter Hagen og Frank Heimland i meglerhuset Carnegie uttalte nylig til E24 at de venter en ny bølge innen eierskifter, oppkjøp og sammenslåinger i sjømatnæringen.

– Vi er ved et tidsskille nå, sa Hagen blant annet , og trakk frem trender innen teknologi og investeringer, kostnadsutvikling og økte administrative krav som gjør det fordelaktig å være en større aktør.

Svein-Gustav Sinkaberg, daglig leder i Rørvik-baserte Sinkaberg-Hansen, er enig i at økt byråkrati og administrative krav har gjort det vanskeligere for mindre oppdrettere.

– For vår del opplever jeg at vi har ressursene vi trenger, og klarer å løfte nødvendige investeringer på egen rygg, sier Sinkaberg til E24.

– HAR RESSURSENE VI TRENGER: Svein-Gustav Sinkaberg, daglig leder i Sinkaberg-Hansen.  Foto: Ole Martin Wold

De siste årene har selskapet investert nærmere 1,5 milliarder kroner i nytt smoltanlegg og slakteri.

Svein Gustav Sinkaberg har overtatt ledelsen av familieselskapet etter hans far, gründer Finn Sinkaberg.

Sinkaberg-Hansens 17 heleide konsesjoner er verdt nærmere 5,1 milliarder kroner, ifølge E24s beregninger. Det gjør selskapet til den sjette største aktøren blant de unoterte lakseoppdretterne.

Ønsket om å bevare kontroll over sentrale beslutninger er den viktigste årsaken til at selskapet ikke vurderer å gå på børs.

– Men man kan fortsatt opprettholde en kontrollerende eierandel etter en børsnotering, slik Måsøval-familien nå gjør?

– Ja, men da kan man også spørre seg hva som er poenget, hvis man bare skal selge seg ned i så begrenset grad, sier Sinkaberg.

Måsøval-familien blir sittende med en eierandel på 77 prosent etter børsnoteringen.

Vil bevare eierskapet i familien

Sinkaberg ser verdien av å være notert i situasjoner der man ønsker å gjøre oppkjøp, siden man da har effektiv tilgang på finansiering.

– Men da blir spørsmålet om hovedeier er i stand til å være med på emisjonen og fortsatt bevare kontroll over selskapet. Det er slike vurderinger som ligger til grunn hos oss, sier Sinkaberg.

– Ligger det en egenverdi i at det er familien som fortsatt skal kontrollere og drive selskapet?

– Selskapet må drives av de folkene som er best kvalifisert, uansett om de er i familien eller ikke. Men at eierskapet bevares i familien, er nok et viktig poeng, sier Sinkaberg.

For Egil Kristoffersen og Sønner er det også helt uaktuelt med en børsnotering.

– Nei, vi er et selskap som allerede har gjennomført et generasjonsskifte, og det er jo i slike forbindelser at et slikt spørsmål kommer opp, sier Eva Marie Kristoffersen.

Familieselskapet fra Bø i Vesterålen ble stiftet av hennes bestefar på 1930-tallet, og begynte opprinnelig med kjøp og salg av hvitfisk.

LANG HISTORIE: Eva Marie Kristoffersen leder familiearven videre etter bestefar Egil Kristoffersen, som bygget opp bedriften på 1930-tallet.  Foto: Gard Lehne Broch Michalsen

Det første steget inn i laksenæringen ble gjort som finansiell investor på 1970-tallet, før selskapet fikk sin første egne laksekonsesjon i 1984.

Eva Marie Kristoffersen overtok ledelsen av familieselskapet etter sin far Inge i 2008, og har arvet 60 prosent av aksjene.

Hennes søster Anna sitter på de resterende 40 prosent.

– Fatter’n hadde en fin måte å gjøre det på. Han bestemte at den som er daglig leder skal ha rett på ti prosent av aksjene fra hver av oss, og derfor har jeg flest aksjer nå. Hvis en av barna våre blir daglig leder, skal også vedkommende ha rett på disse 20 prosentene. Og inngangsverdien er satt lav nok i aksjonæravtalen til at dette skal være praktisk mulig, selv om verdiene er blitt såpass høye, sier Kristoffersen.