– Vesterålen er nok ikke verre enn andre steder, men ikke bedre heller. Det forekommer langt mer av slike saker enn det folk kanskje tror, sier hun.

– Vi er privilegert i Vesterålen. Vi lever i et godt samfunn hvor vi stort sett er forskånet mot for eksempel drapssaker. Det skjer imidlertid alvorlige saker her også, sier hun.

Hun forteller at når det kommer til overgrepssaker så vil ofte opp til 80- 90 prosent henlegges etter bevisets stilling.

Bistandsadvokat Trude Wold  jobber hovedsakelig med familievold, overgrepssaker, barnevern og barnefordeling.

Wold forteller også at det er større andel frifinnelse i overgrepssaker enn i andre straffesaker.

– Det er vanskelige saker. Vanskelige saker å bevise skyld, sier Wold.

13 anmeldelser for overgrep mot barn i år I løpet av 2016 har det så langt i år vært 23 såkalte sedelighetssaker i Vesterålen. 13 av dem omhandler seksuell omgang med barn under 16 år. Ødeleggende

Wold sier videre at overgrep også har forskjellig karakter og utgangspunkt.

– Overgrep, uansett art, er aldri greit. I enkelte tilfeller kan det være slik at en overgriper eller voldsutøver har gjort noe han eller hun ikke har skjønt har vært grenseoverskridende. I slike tilfeller er kanskje det å gå inn og veilede gjennom barnevernet rette veien å gå. I andre er det ikke tvil at det er en sak for domstolene.

Barnehuset mener hun spiller en viktig rolle i saker som gjelder fysiske, psykiske og seksuelle overgrep.

Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.

Hun er også klar på at det å få en anklage om overgrep på seg også vil være traumatisk.

– Det er grusomt med overgrep og det å han en slik anklage hengende over seg oppfattes nok også som, spesielt dersom anklagen ikke er riktig.. Derfor spiller Barnehusene en viktig rolle i det å komme til bunns i hva som er skjedd. Wold understreker imidlertid at det sjelden er slik at det forekommer falske anmeldelser.

Etterforsker flere overgrep per innbygger i Nordland enn i Oslo Politiet i Nordland jobber med like mange voldtekter mot barn per innbygger i Nordland, som i Oslo. – Bland deg

Det viktige er ikke å være redd for å «blande seg».

– En må ikke overanalysere. For i en familie kan det jo oppstå situasjoner hvor et barn opplever nakenhet og andre situasjoner hvor det bare er harmløst, men på grunn av at et barn har sagt noe som skole eller andre tillitspersoner har plukket opp.

– Nakenhet og seksualitet er en normalitet. Barn i barnehagealder har et forhold til seksualitet, men de skal ikke introduseres til det gjennom voksenpersoner. Der er det et klart skille, sier Wold.

Frykten for å gjøre noe galt kan uansett ikke hindre folk å bry seg, mener hun.

– Om systemet funker, så skal det avdekke hva som er skjedd.

Vil etablere «Barnehus» på Sortland Ordfører i Sortland, Tove Mette Bjørkmo, jobber for å få et eget barnehus til Sortland. Samfunn og normer

Ifølge Wold er det forholdsvis mange saker som gjelder unge menn som har hatt seksuell omgang med jenter under den seksuelle lavalder.  I disse sakene har man ifølge Wold sett i domsavsigelser at det har blitt hevdet at det skulle anses som formildende at andre i samme omgangskrets hadde gjort det samme, at det nærmest er etablert en kultur for slike overgrep. Wold mener denne generaliseringen er skadelig.

– Jeg skjønner at forsvarer prøver den innfallsvinkelen. Jeg er ikke glad i den argumentasjonen for en kan uansett ikke akseptere straffbare handlinger. Selv om det er vanlig i en kultur og i et samfunn at det forekommer, så gjør ikke det at det er greit. Da må en gå inn å gjøre noe med kulturen. Det å sørge for en rettferdig dom i de tilfellene er derfor viktig, mener hun og trekker paralleller til andre samfunnsproblem.

– Om en i narkosaker skulle la det ha formildende effekt at det å bruke narkotika var vanlig i det samfunnet det ble utført, så hadde ikke det vært ok. Da kan det heller ikke være det i saker med seksuelle overgrep, sier Wold og fortsetter.

– Domstolen og politiet må i ytterste konsekvens ta tak i det og så må kommune, skoler og foreldre ta ansvar og forebygge gjennom å spre kunnskap slik at en når ut til den 25-åringen før det kommer så langt at han eller hun begår et lovbrudd.

Berømmer kommunen

Wold berømmer jobben Sortland kommune gjør med å forebygge overgrep med kunnskap.

– «Æ e mæ» prosjektet er veldig bra. Det er tøft gjort av kommunen og jeg tror også det får positive følger. Overgrep ødelegger liv. Vi har sett tilfeller hvor barn har vokst opp hvor det er «normalen» at det utføres overgrep mot dem. De skjønner ikke før de blir voksne at det som er gjort mot dem er galt. Det at kommunen går inn allerede fra barnehagen og lærer barna om hva som er greit og ikke greit i forhold til egen kropp er jeg sikker på vil ha en forebyggende effekt.

For mørketallene er store når det kommer til overgrep.

– Ofte ser vi at saker med stor mediedekning kan føre til at flere saker blir anmeldt. Det at det blir fokus på overgrep gjør at andre tør å stå frem også. Vi vet at det er mange overgrepssaker som aldri kommer frem i lyset.

Media viktig

Hun mener derfor media spiller en viktig rolle.

– En blir aldri kvitt overgrep, men en må jobbe mot det. Der spiller media en viktig rolle. Vi har flere eksempler i Vesterålen at saker med økonomisk kriminalitet og bildrapssaker får medieoppmerksomhet. Media er kanskje litt mer redd for å ta i saker rundt familievold og overgrepssaker. Spesielt i små samfunn hvor «alle kjenner alle», sier hun og fortsetter.

– Gjennom å belyse sakene i media, får en frem at dette er uakseptabelt og at det blir domsfellelser i saker. Det viktige er at media er sitt ansvar bevisst og ikke kunngjør detaljer som kan være identifiserende for partene som er involvert.

Dette er «Æ e mæ» prosjektet

«Æ e mæ-prosjektet» ble startet i 2011.

Målet med prosjektet er å sørge for en systematisk opplæring for å forebygge seksuelle overgrep. Prosjektperioden gikk ut i 2014, og tiltak ble implementert fra 2015.

Opplegget er enkelt, men omfattende og systematisk. Det begynner med et kurs i babymassasje for nybakte foreldre, før det følges opp i flere runder i barnehagen, på barneskolen og for avgangselevene ved videregående skole.

På babymassasjekurset snakker man med foreldrene om at overgrep er noe som skjer, og at man som forelder har ansvar for å følge med på dette.

Med russen prater de om voldtekt, og hvordan man kan forebygge festrelatert voldtekt.

Kommunens ansatte har allerede vært på besøk til kommuner i nærområdet. Administratorer, politi, helseansatte, lærere og barnehageansatte i Lofoten og Harstad har fått høre om Sortlands erfaringer.

Øksnes har startet opp med et tilsvarende opplegg, og følger det nærmest til punkt og prikke.

Sortland kommune har også vært i Oslo hos Barneombudet.