- Vi har vært heldige. Vi har aldri kjørt av vegen, til tross for at det er så dårlige veger her. I samme stund som hun sa det følte hun seg kald innvendig.

Hennes hand tok som ved refleks rundt korset hun bar om  halsen. Hun så for seg indre bilder av trafikkuhell og bilder hvor ektefellen var alvorlig skadet. Hun fikk en sterk opplevelse av at det faktum at hun hadde uttalt ordene ville føre til at det forferdelige nå ville skje.

Forvarsel?

Kanskje var det et forvarsel at hun tenkte tanken. I sitt indre begynte hun å gjenta; «det kommer ikke til å skje».  Men ubehaget og redselen ville ikke lette.

Hun hørte ikke lenger hva de andre rundt bordet snakket om. Hun reiste seg og gikk inn på soverommet.

Der ba hun stille en bønn ti ganger og holdt samtidig et bilde av mannen sin i hendene. Dette ritualet hadde hun utført mange ganger før. Det pleide å redusere den uro hun følte.

Selv om hun rasjonelt sett var bevisst at bønnen ikke hadde noe med risikoen for å rammes av et uhell, så var den lille tvilen nok  til at hun ikke turte la ritualene være.

Smitte og bakterier

Han skulle akkurat til å skjære opp brød da en ubehagelig tanke fikk ham å stoppe. Det var en tanke om smitte og bakterier. Fredrik hadde akkurat vasket hendene, men ble plutselig usikker.

Hadde han rørt ved noe før han tok på brødet? Tanken malte et skremmende bilde hvor han etter sin tur på byen var kommet i kontakt med en mengde plasser som kunnet være forurenset av virus og bakterier.

Han hadde tatt på et dørhåndtak, stått foran noen som hostet, tatt på grønnsakene i butikken. Han hadde rørt ved ting som kanskje hundre personer hadde tatt på før ham. Hadde kanskje noen av disse smittet han?

Kanskje kom han nå til å føre smitten videre til familien sin? Kona var ved god helse, men hva med guttungen? Tankene fortsatte å surre .

Bildene han så for seg ble mer og mer skremmende. Han rygget raskt vekk fra brødet og frokostmaten.

Tvangslidelser

Fortellingene overfor beskriver hvordan det kan oppleves å ha det som kalles tvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder).

Å dobbeltsjekke ting, tenkte rare tanker eller utføre mindre ritualer er noe som alle mennesker i prinsippet driver med i løpet av livet.

Perioder med tvangspregede ritualer er for eksempel et ledd i normalutviklingen til barn. Men omtrent to prosent av befolkingen opplever det så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går ut over hverdagen.

Når man har undersøkt innholdet i vanlig forekommende tvangstanker,  har man funnet at det er tanker som også er vanlige blant dem  som ikke er rammet av tvangslidelse.

Rart eller farlig?

Forskjellen er at personer med tvangstanker opplever tankene som veldig ubehagelige, og gir tankene større betydning.

For eksempel har de fleste mennesker en eller annen gang fått en tanke om eller et bilde av  å skade en annen. For de aller fleste passerer en slik tanke uten nevneverdig reaksjon.

Kanskje man tenker at «det var en litt rar tanke». Hos personer med tvangslidelse kan en slik tanke vekke en sterk redsel.

Det er og vanlig at man tolker tanken dithen at man faktisk kunne påføre noen skade. Det er viktig at vite at det ikke er større risiko for at noen med tvangslidelse agerer på tanken på å skade noen, enn for noen uten tvangstanker.

For å få diagnosen tvangslidelse plages man enten tvangshandlinger, tvangstanker eller begge to. Med tvangstanker menes uønskede påtrengende tanker, bilder eller impulser som etterfølges av angst, ubehag, skam eller at noe «ikke er riktig».

Det kan for eksempel være tanker eller bilder av uhell, en tanke om at man har glemt å låse døren eller glemt å slå av komfyren, eller en tanke om at man er smittet av en farlig sykdom.

Tvangshandlinger er noe man gjør for å redusere eller unngå uro og andre ubehagelige følelser som kan følge med tvangstanker. Eksempler er overdreven vasking eller sjekking, eller at man må ta på ting i en bestemt rekkefølge.

Tvangstanker kan også utgjøres av mentale ritualer, for eksempel at man må tenke en positiv tanke for at nøytralisere en ubehagelig tanke.

Har man en tvangslidelse erkjenner man tvangstanker som egne tanker, selv om de er ufrivillige. Man opplever også tankene og tvangshandlingene som overdrevne eller urimelige.

Har selvinnsikt

Dette er noe av det mest vanskelige med å ha en tvangslidelse. Man er bevisst at tankene er urimelige, men uroen og ubehaget som er knyttet til tanker og å ikke utføre handlinger er så sterkt at man ikke klarer at handle annerledes.

Det kan beskrives som at hjernen sender ut så sterke faresignaler at det føles umulig å stå imot impulser og tanker. Mange opplever at det er en problematikk forbundet med stor skam.

Skammen fører til at man ikke tør fortelle noen om hva man sliter med og følgelig lever med opplevelsen at man er alene om det.

Behandling finnes

De fleste som har tvangssymptomer prøver å skjule sine tvangshandlinger – noen så godt at ikke en gang deres nærmeste merker noe. Vanligere er dog at de nærmeste blir involverte hvis en i familien har en tvangslidelse. Det kan eksempelvis være at man ofte gir forsikringer eller hjelper med at sjekke ting i hjemmet.

Har man en tvangslidelse finnes det behandling med god effekt og som gir betydelig bedring for de fleste. Den vanligste metoden, som det er forsket mest på, er kognitiv atferdsterapi med responsprevensjon.

Behandlingen går kort ut på at man med behandlers støtte og hjelp eksponerer/utsetter seg for de ting eller situasjoner som vekker ubehag, men uten å utføre ritualer.

Har man for eksempel tvang omkring det å vaske hendene, så prøver man å unngå å vaske hendene etter at ha rørt ved ting som gir en følelse av å være skitten.

Også andre, nyere terapiformer viser lovende resultater. Bland dem er metakognitiv terapi der man fremst fokuserer på å arbeide med hvordan man forholder seg til sine tanker.

Mange opplever også lindring med medisin. Før man starter opp i behandling gir behandleren en god forklaring på hvordan behandlingen foregår og hvorfor den fungerer.

For mer informasjon kan man lese på www.ananke.no eller www.iocdf.org.